Annonse
04:00 - 22. februar 2002

Humanisme og sosiobiologi

Annonse

Morgenbladet trykket 8. februar en lengre omtale av Lars F. H. Svendsens Mennesket, moralen og genene, ført i pennen av Hanno Sandvik. Anmeldelsen står selvsagt for skribentens regning. Teksten fremstiller imidlertid en del personlige vurderinger som objektive fakta, noe som kan gjøre en presisering berettiget.

Bokens hovedtese er at deler av moderne biologi, og spesielt sosiobiologi, er egnet til å fremme et nihilistisk menneskesyn, der etikk og frihet er illusjonære størrelser, og hvor enkeltmennesket i verste fall fremstilles som offer for sine gener. Sandvik hevder imidlertid at (sitat) «de fleste biologer tar vår bevissthet og vår frie vilje som så trivielt at de holder seg for gode til å skrive om det». Som han poengterer determinerer våre gener slett ikke atferd i større grad enn at vi også overstyrer dem. Svendsen kjemper dermed mot stråmenn, og hans bok blir kanonskudd etter spurver.

Forholdet Sandvik her beskriver er neppe riktig. Jeg kommer ikke på et eneste eksempel hvor biologer eller sosiobiologer har erkjent (enn si fremhevet) betydningen av bevissthet eller den frie vilje for forståelsen av menneskelig atferd. Det nevnes ikke med en eneste setning i noen av mine lærebøker verken fra grunnfag, mellomfag eller hovedfagsnivå, det ble ikke nevnt i noen forelesning, og det står heller ingen steder nevnt i skoleverkets lærebøker. Determinanter som frihet og bevissthet er faktisk fraværende i dagens biologiske univers. På den annen side vrimler det av eksempler der mennesket fremstilles som et mer eller mindre direkte produkt av sine gener – særlig i populærvitenskap og media, men rikelig også i faglitteraturen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse