Annonse
04:00 - 05. april 2002

Biologisten og den frie vilje

Bjørn Vassnes fortjener en takk for sitt innlegg om biologisme uken før påske. Med så fascinerende meninger blir den tilmålte spalteplassen altfor dyrebar til å kastes bort på invektiver.

Annonse

Vassnes hevder at sosiobiologi og dens avleggere ikke frakjenner oss friheten, og at den dermed ikke er deterministisk. Jørn Hokland (Morgenbladet 15.3) nevner et sitat fra psykologen William James som jeg tror hører til dette problemet. Etter å ha vært tynget av den determinismen han mente å se i Darwins seleksjonsteori, fant James freden i følgende formulering: Min første frie handling skal være å tro på den frie vilje. Mange av dagens forsvarere av et biologistisk natursyn trykker slike setninger til sitt bryst. I et anfall av opprør mot en latent blytung determinisme reiser vi nakken og etablerer et metaplan i vår bevissthet, som vi trassig erklærer som fritt. Forbausende få ser imidlertid ut til å bry seg om at man med denne setningen prøver å trekke seg selv etter håret opp av en deterministisk myr. Men skal man opp av en myr trenger man et fast punkt utenfor systemet. Og hvor og hva er det? Det Lars Svendsen – underbygget med nær 400 kildehenvisninger – påpeker i Mennesket, moralen og genene, er at atskillige av samtidens fortellinger om genetikk og biologi har et så totalforklarende preg at det ikke levnes noe logisk rom for en slik trass! Og da har vi heller ingen rasjonell grunn til å gi vår frihetslengsel tillit. Den løpende debatten handler derfor ikke om konstruksjoner, den beror ikke på manglende kunnskaper i biologi, og den er ikke en diskusjon mot stråmenn. Tvert om handler den om noe helt essensielt, nemlig om erkjennelsen og anerkjennelsen av det som er kilden til all humanisme.

 

Det lyder lovende når både atferdsbiologer, nevrologer og biologisk orienterte psykologer, i samarbeid med filosofer, antropologer og økonomer diskuterer den frie vilje. Men det er ikke mye glamour igjen i friheten etter at Vassnes har vært på seminar – det ser man best av tegnsettingen i resten av innlegget: Frihetsbegrepet settes i anførselstegn. Og han gir ikke ett konstruktivt perspektiv på termen. Tvert om iler han til og presiserer at friheten er sterkt overdrevet, hvoretter han sper på med oppsiktsvekkende nyheter som at «ikke bare tar vi mange avgjørelser før vi er bevisst dem, men vi er også i liten grad klar over hva som ligger til grunn for våre preferanser» og «Man skal da heller ikke se mye rundt seg før den såkalte ‘friheten’ blir avslørt». Hvis det er dette Vassnes har i tankene når han skryter av å ha «kommet frem til et langt mer sofistikert og nyttig begrep om viljen enn hva tradisjonell filosofi og religion har operert med» tror jeg mange blir skuffet – ukepressens «spør-psykologen»-spalter bringer regelmessig tyngre saker.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse