Annonse
04:00 - 31. mai 2002

Biologismedebatten - unødvendig, men likevel nødvendig

Annonse

«Biologismedebatten» er både unødvendig og nødvendig. Den er unødvendig fordi «biologismen» bare finnes som en konstruksjon i enkelte filosofers hoder, den finnes i hvert fall ikke i biologien: Darwinismen forbyr nemlig den type determinisme filosofene snakker om. Evolusjonens forutsetning er at tilfeldige variasjoner oppstår hele tiden, og hvilken suksess disse variasjonene skal ha, avgjøres av miljøet. Det finnes ingen entydig oppskrift på suksess i biologien. Det er heller ikke slik at genene determinerer enkeltindividet: Hos eneggede tvillinger kan hjernene utvikle seg svært ulikt. Genene fungerer ikke i et tomrom, kun i samspill med miljøet. Ingen vettuge biologer er derfor determinister, og kan derfor heller ikke kalles «biologister». Kultur-determinister, derimot, finnes det mange av! Og troen på at mennesket kan la seg forme til hva som helst har historisk sett vært langt farligere enn «biologistiske» tankeretninger (Sovjet, Maos kulturrevolusjon). Men typisk nok blir alle forsøk på å bringe inn litt biologisk realisme i humanvitenskapene møtt med fy-ordet «biologisme».

«Biologismedebatten» er likevel nødvendig for å røyke ut det egentlige problemet: den gamle uviljen mot å se på mennesket som en del av naturen. I tusener av år har vi forsøkt å forstå oss selv uten å ta hensyn til det faktum at vi er dyr. Med all den nye kunnskapen som produseres innenfor biologi og kognisjonsforskning blir dette stadig vanskeligere, men filosofene (i hvert fall i Norge) står på sitt. Biologene kan nok le av dette, men denne biologiangsten er uheldig med tanke på hvordan vi skal møte de nye utfordringene som biorevolusjonen gir oss. Filosofene har fremdeles en viss makt i Norge, gjennom ex.phil og indirekte gjennom kulturvitenskapene (der de mest aktive aktørene i den intellektuelle offentligheten har sin base). Resultatet blir ikke bare dårlig rekruttering til naturfagene (ifølge filosofen Hellesnes gir ikke naturvitenskapen innsikt, kun teknologi, et syn som dessverre er typisk for norske filosofer) men også humanister med et svært mangelfullt og skjevt bilde av de naturmessige rammene for menneskelig virksomhet. Om debatten her i Morgenbladet har bidratt til å stille spørsmål ved filosofenes biologiangst, har den hatt sin misjon. Men på ett punkt er Svendsen og jeg enige: Det finnes andre ting å bruke tiden på.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse