Annonse
04:00 - 05. juli 2002

Biologisme og fri vilje

Annonse

Hanno Sandvik leverer den 21. juni et nytt innlegg til vårens besnærende biologismedebatt. Det har vært interessant men frustrerende lesning, og Sandvik skal ha honnør for at han i det siste innlegget er tydelig og morsom. Det som har fenget mer enn innholdet i denne debatten, har vært den litt eggende, kløende uforløstheten. Jeg burde nok ha hatt vett til å ligge unna, da min filosofiske og biologiske dannelse er skral samtidig som at min forskning beskjeftiger seg med langt mer prosaiske ting enn Den Frie Vilje og så videre. Men så har det seg likevel slik at jeg sitter her og klør meg og lurer på hva det var som gikk så galt i denne debatten. Foran meg ligger en bok med tittelen Steps to an Ecology of Mind, et i sin tid banebrytende verk av antropologen/biologen/filosofen/etc Gregory Bateson. Det mest fristende svaret er at denne boken er for lite lest, men det blir litt flåsete. Andre har sagt og skrevet lignende ting som han, men det synes ikke å ha fått særlig feste i verken biologien eller filosofien. Bateson snakker om Mind som mønstre, eller en slags åndelig kvalitet i interaksjonen mellom enheter. For eksempel mellom hjerneceller eller mellom hjernen og sine omgivelser. Mind kan ikke forklares ved enkeltcellenes genetikk. Det er mer enn summen av delene. Relasjoner og interaksjoner er det som må studeres for å forstå slike mønstre og danne seg en ide om sinnet. Kort sagt, menneskesinnet må forstås som en interaktiv sak, og noe som ikke kan brytes ned i biter. Dets biologiske, kulturelle og åndelige kvaliteter er flere sider av samme sak. Kulturell læring blir til biokjemiske signaler som igjen blir til kultivert språk i en evig runddans der det er totaliteten i systemet som må forstås.

Den frie vilje er selvfølgelig begrenset av det biologiske og det kulturelle. Siden en forstår verden i lys av tidligere erfaring, hvordan man har lært å se, begrenses vel både forståelsesrommet og handlingsrommet til enkeltmennesket både av kulturell erfaring og biologi. Total frihet er total meningsløshet. Men derifra til at biologien determinerer handling er det en lang vei å gå. Det blir som å si at bokstavene definerer hva som språkets innhold. Nåja.

Jeg håper min fryktelig forenklede fremstilling ikke støter noen av de tidligere debattantene, men min frustrasjon tror jeg skyldes to ting : «Biologene» har en tendens til objektifisering og kausalisering av biologiske parametere. Deres modeller forutsetter at man kan dele opp et komplekst system i biter , faktorer, gener eller lignende som gir en gitt virkning, helst mest mulig uavhengig av andre biter. «Filosofene» i denne diskusjonen skriver om den frie vilje som om det skulle være et uproblematisk fenomen i en fiktiv opposisjon til vår biologiske kropp. Er ikke den frie vilje en slags merkelapp man post faktum setter på en handling; som en slags tenkt årsak til denne handlingen? Alternativt kan den betraktes som et opplevd fenomen. Jeg tror den er begge deler samtidig. Som kausalforklaring er den omtrent nøyaktig like upresis som biologenes determinanter.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse