Annonse
04:00 - 08. mars 2002

Biologi før syndefallet?

Annonse

All vitenskap trenger kritikk overfor de perspektiver forskningen selv genererer. Lars Svendsen har med boken Mennesket, moralen og genene levert en slik kritikk, og skriver allerede i forordet: «Etter min mening er den utbredte «biologismen» i samtiden den største trusselen mot oppfatningen av mennesket som et moralsk ansvarlig vesen som er forpliktet overfor sine omgivelser. Hvis biologene sitter med nøkkelen til å forstå mennesket som handlende vesen, vil all moral være illusorisk, og det moralske onde vil bli redusert til det naturlige onde» (s. 7). Men dette utgangspunktet er galt, sier Hanno Sandvik (Morgenbladet 1.3): «Å forklare fenomen som fri vilje eller bevissthet har rett og slett aldri vært biologiens oppgave. – Og det finnes heller ingen tegn på at biologien noen gang kommer til å utvikle metoder som kan gjøre det mulig å ta opp slike spørsmål […] i og med at etikk og frihet er begrep utenfor biologiens kompetanseområde …» Sandvik forsøker altså å gi begrepet biologi en trang faglig ramme, og definerer bort alle undertoner som kan ha relevans for andre av livets forhold.

Et slikt standpunkt er både redelig og interessant, men det er svært diskutabelt. På den ene side må selvfølgelig enhver ha rett til å vie sitt liv til endoparasitter blant strandreker uten å måtte gjøre rede for sin gudstro i samme slengen. Men å insistere på at bare den slags er biologi, er å sende faget tilbake til Carl von Linné. Med erkjennelsen av at livet gradvis har evolvert frem til den biologiske kakofoni vi er omgitt av, og med DNA-tråden så å si i hånden, oppstår dype, vesentlige spørsmål også om vår egen identitet og verdighet – spørsmål som hiver bevisstheten opp på helt andre forklaringsnivåer enn dem Linné måtte forholde seg til. Når Sandvik påstår at Mennesket, moralen og genene skulle inneholde for mange feil til at den kan tas på alvor faglig henger det antagelig sammen med det ovennevnte. Jeg fant (med min cand.scient-grad i ryggen) ingen vesentlige faglige feil i boken. I den videre debatt rundt emnet tror jeg derfor Sandvik vanskelig kommer utenom en grenseoppgang mellom termene biologi og biologisme, noe som samtidig kanskje vil oppklare hva han mener med «feil».

Lars Svendsen frakjenner ikke psykologer retten til å studere spor av evolusjonær fortid i vår psyke, og jeg har slett ikke beklaget at biologer ikke kan svare på hva den frie vilje er. Tvert om! Det både Svendsen og jeg kritiserer er at en hel del biologer forklarer hva den frie vilje er for noe. Saken er at mange – både leg og lærd – mer eller mindre tanketomt hengir seg til den mest lettsindige fundamentalisme i forhold til troen på at biologi og genetikk kan totalforklare mennesket. Eksempler på det finner vi for øvrig allerede på samme avisside som Sandviks innlegg. For mellom sine artige tankehopp mener tydeligvis Jørn Hokland faktisk at vår frihetsfølelse kan forklares ut fra vår evolusjonære fortid. Ja, hvor ellers skulle i det hele tatt noe som helst kunne komme fra, Jørn? – Formuleringen «hvis Lindholm mot formodning skulle bestride utviklingslæren; i hvilken forstand er Lindholm da biolog?» er for så vidt nok til å se berettigelsen av Svendsens bok. Setningen illustrerer den virkningen biologismen har hatt på godtfolks naturforståelse, der det komplekse fagfeltet som dekkes av moderne evolusjonsbiologi åpenbart forveksles med ideologisert darwinisme – «utviklingslære» (sic!). Men han er i godt selskap. Sosiobiologen Matt Ridley viste for eksempel (i boken Dydens opprinnelser) at all vår gjøren og laden – også altruisme og etikk – lar seg forklare i lys av våre geners ønske om å overleve. «Våre sinn er blitt bygget av egoistiske gener,» konkluderer han, lykkelig og ubetenksomt. Boken er henrivende, men de eksistensielle konsekvensene fryktelige. For mennesket som gen-program er den ultimate tingliggjørelse. Og forestillingen om mennesket som en ting avføder forakt. Det Mennesket, moralen og genene roper et varsku om, er at simpel genmystikk og vulgær-darwinisme umerkelig er i ferd med å overta veilederrollen for menneskeverdet, uten at verken det miljøet som er leverandør av kunnskapene eller andre tar til motmæle.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse