Annonse
04:00 - 20. desember 2002

Miss Worlds blodspor

“I Nigerias muslimske «hovedstad», Kaduna, vitner sykehus, lik og nedbrente hjem om de blodspor den globale skjønnhetskonkurranse har etterlatt seg. “

Annonse

Er det ett emne som i de siste to ukene har satt dagsordenen på fjernsyn og i aviser i Nigeria, er det den globale skjønnhetskonkurranse Miss World, som utspant seg i London lørdag 7. desember. Dette skyldes ikke at nigerianere er spesielt opptatte av missekåringer, men at årets Miss World ble utgangspunktet for en menneskelig tragedie og dette årets verste uroligheter i landet. Nigeria skulle selv vært vertskap for arrangementet, siden nigerianske Agbani Darego vant kåringen i fjor, men slik gikk det ikke. I dag, – to uker etter at konkurransen i all hast ble flyttet og avholdt i London, prøver landet å hele sårene etter de dramatiske begivenhetene som Miss World ble opphavet til.

Det hele startet onsdag 20. november. I Nigerias muslimske hovedstad Kaduna gikk en gruppe muslimske borgere plutselig amok. En artikkel om Miss World i den landsdekkende nigerianske avisen This Day hevdet at profeten Mohammed ville ha giftet seg med en av Miss’ene hvis han hadde levd i dag. Det var gnisten som fikk en religiøs og politisk kruttønne til å eksplodere i Kadunas gater. Mange av landets muslimer ville i utgangspunktet ikke at arrangementet skulle avvikles i Nigeria overhodet, og kåringen skulle attpå til finne sted midt under muslimenes fastemåned ramadan. Selve ideen om en skjønnhetskonkurranse går stikk i strid med den senere tids utvikling i det nordlige Nigeria, der tolv delstater har vært i gang med en omfattende islamisering som innebærer dødsstraff ved steining for utenomekteskapelig sex. Enkelte steder praktiserer man også atskillelse av kjønnene.

– Saudi-Arabia er idealet, sier imam Harith Isah Dukke, leder for Modibbo, den største moskeen i den muslimske delstaten Katsina.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».