Annonse
04:00 - 20. desember 2002

Maktutredningen til torgs

Annonse

Det nye nummeret av det filosofiske tidsskriftet Agora handler utelukkende om maktutredningen. Forrige gang maktutredningen ble satt under kritikk, av Espen Søbye i et essay med tittelen «Maktutredningen: en gravsang for fornuften» (Samtiden nr. 4, 2001), ble det et svare leven. «De mange bøkene fra den nye Maktutredningens teoretiske fase er skuffende og kjedsommelig lesning…innholdsmessig er bøkene pallevarer fra oppdragsforskningens overskuddslager. Maktutredningen viser at byråkratiets språk er blitt forskningens språk». Dette skrev Søbye allerede i ingressen. Flere i Maktutredningens toppledelse gikk umiddelbart til motangrep på Søbye. Lederen Øyvind Østerud mente Søbye «ikke har vilje til å skjønne Maktutredningen», at han var «primitiv», «upålitelig», «ute i et annet ærend», «nedverdiger seg», fór med «blank løgn», hadde skrevet en «verdiløs tekst» som sto «til stryk i enhver akademisk bedømmelse». «Det lave nivået i essayet inviterer ikke til noen saklig debatt,» skrev Østerud, som også mente Søbye har begått faglig selvmord.

Agora fortsetter der Søbye slapp. Og selv om det er mindre spisset polemikk i artiklene man finner i Agora enn hos Søbye, er kritikken langt på vei sammenfallende. Maktutredningens mange artikkelsamlinger, for det nesten bare artikkelsamlinger det er snakk om, fremstår som sprikende og strukturløse. Hva kjennetegner samlet sett Makt- og demokratiutredningens utgivelser så langt? spør de svært så produktive redaktørene Lars Bugge, Stein Sundstøl Eriksen og Geir O. Rønning i en innledende artikkel. Deres svar er at det er to trekk som er spesielt problematiske, ved den nye norske maktutredningen. For det første finnes det i liten grad noen form for enhet i Maktutredningens publikasjoner. For det andre er analysene preget av en gjennomgående «subjektivistisk forståelse av makt, i den forstand at de mangler begreper om objektive strukturelle maktforhold.» Agora-redaksjonen mener Maktutredningens forståelse av strukturell makt er svak og mangelfull. Derfor har det nye nummeret en egen bolk med temaet «Hva er strukturell makt?», der temaet blant annet belyses gjennom filosofer som Pierre Bourdieu og Charles Taylor.

Ifølge mandatet skal Maktutredningen «legge stor vekt på å formidle forskningsresultater til allmennheten, og bidra til en god og opplyst debatt, både underveis og etter at utredningen foreligger». Ser man bort fra Søbye-striden, har imidlertid Maktutredningen fått liten oppmerksomhet. Østerud kunne kanskje vært denne oppmerksomheten foruten, og han har pussig nok oppfordret med å vente med kritikk til Maktutredningens sluttrapport foreligger. I tillegg har han sagt at Maktutredningens publikasjoner primært må måles mot akademiske kvalitetsstandarder, og ikke etter offentlighetens mottagelse av dem i form av salgstall og debatt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.