Annonse
04:00 - 31. mai 2002

Thailand: Nye utfordringer for demokratiet

“Thailand har aldri tatt noe reelt oppgjør med de blodige maidagene i Bangkok for ti år siden, men har langt på vei innfunnet seg med det som skjedde da militærstyret falt, og demokratiet fikk sitt gjennombrudd. I dag er det andre utfordringer som preger landet. “

Annonse

I mai 1992 brakte utnevnelsen av general Suchinda Kraprayoon til statsminister hundretusener av thailendere ut i gatene i protest. Et drøyt år tidligere hadde Suchinda stått i spissen for et kupp som erstattet landets folkevalgte regjeringen med en junta. I Bangkok endte protestene i et blodbad da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstrantene.

Hendelsene i mai 1992 blir ofte omtalt som et vannskille i Thailands moderne historie. Militæret har spilt en sentral rolle i thailandsk samfunnsliv siden det konstitusjonelle monarkiet ble innført i 1932, og militære juntaer har med jevne mellomrom avløst sivile regjeringer. Demonstrasjonene i 1992 tvang militæret til en ydmykende retrett. Og selv om de færreste vil spå for skråsikkert om fremtiden, er de fleste kommentatorer enige om at militæret har mistet mye av sin politiske makt.

Likevel har Thailand aldri tatt et oppgjør med de ansvarlige for massakren i 1992. I etterkant ble juntaens ledere flyttet over i inaktive stillinger. Etterlatte fikk støtte til begravelseskostnader og en økonomisk kompensasjon. Men et amnesti har satt en stopper for alle forsøk på et rettslig oppgjør. Militæret har aldri beklaget det som skjedde, og det finnes intet offentlig minnesmerke for ofrene.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»