FAKTA:
Det blir for enkelt å tro at 17 prosent av Frankrikes befolkning er rasister og at det alene forklarer hva som skjer, skriver Kaj-Martin Georgsen i denne kronikken hvor han setter Le Pens fremgang inn i en bredere sammenheng og peker på bakenforliggende faktorer til det mange har omtalt som et politisk jordskjelv.
Sosiologene omtaler gjerne Frankrike som «det blokkerte samfunn». I et hierarkisk system, hvor frontene er steile og dynamikken liten, forløper gjerne historien i smertefulle sprang. Enhver ny etappe i det franske, politiske liv – det være seg katolisismens strupetak på protestantismen, monarkiets fall for Republikken, sosialistenes inntog i det parlamentariske liv eller de Gaulles grunnleggelse av den Femte Republikk – har blitt til etter dype og gjerne blodige konflikter. Hvis man ser Le Pens fremgang i en slik kontekst, kan det forklare noe av bakgrunnen for det «jordskjelvet» det politiske system i landet opplever. Det blir nemlig for enkelt å tro at 17 prosent av Frankrikes befolkning er rasister og at det alene forklarer hva som skjer.Le Pens valgresultater er på mange måter temperaturmåleren som viser hvordan forholdet mellom de styrende og de styrte er. Le Pen er ingen vanlig «fiende» som man til nød kan leve sammen med i politisk samboerskap, slik presidenter og statsministere av ulike farger har gjort ved med jevne mellomrom de siste femten årene. Le Pen plasserer seg selv, og blir plassert av «etablissementet», på utsiden. «Le Pen er en trussel mot Republikken og dens verdier,» sier alle fra kommunister til gaullister.