Annonse
04:00 - 31. mai 2002

Kulturlandskap i endring

Med fokus på utvikling i norske kulturlandskap, ønsker Arne Lie Christensen å fremme en moderniseringskritisk studie hvor vern av kulturminner er sentralt.

Annonse

Førsteamanuensis i etnologi ved Universitetet i Oslo, Arne Lie Christensen, setter i boken Det norske landskapet fokus på landskapets utvikling. Det handler om nordmenns omgivelser sett ut fra et kulturhistorisk perspektiv, om hvordan omgivelser former mennesker og om naturlandskap som har blitt kultivert. Forfatteren opererer med fire bygdesamfunn som fungerer som idealtyper i hans vitenskaplige studie: Kapteinsgården Hjelle i Valdres, Todalen på Nordmøre, Grunnfarnes på ytre Senja og Opakermoen på Romerike. Han ønsker å granske disse stedenes landskapsutvikling med «etnologiens jordnære blikk.» Christensen prøver å gi bilder av disse stedenes utvikling fra et førindustrielt miljø i siste halvdel av 1700-tallet og frem til vår egen moderne samtid.

I følge Christensen er landskapsutviklingen fra siste halvdel av 1700-tallet og frem til i dag inndelt i tre etapper: den førindustrielle fasen (førmoderne tid) frem til midten av 1800-tallet, industrialiseringen og det første «hamskifte» (moderne tid) frem til midten av 1900-tallet og vår egen tid og det andre «hamskifte» (senmoderne tid). Med industrialismen kom det første skiftet, noe som førte til at sosiale linjer og punkter i landskapet ble endret. Linjene pekte nå mer ut av lokalmiljøet med kaien og jernbanen. Det andre skiftet kommer med niårig skole og en økende skolesentralisering.

Forfatteren sier i forordet at han vil «beskrive landskapet i et bredt, kulturelt perspektiv og blikket rettes mot det fysiske, det sosiale og det kognitive.» Å studere et landskap i et kulturelt perspektiv vil si å se på landskap i endring – i en prosess. Opp gjennom historien har mennesket tilpasset seg sine omgivelser, og dermed også endret dem. Christensen gjentar ofte at både fortid og samtid, natur og kultur møtes i landskapet. Han vil tilnærme seg landskapet på en konkret måte, ved «å få leseren inn i landskapet» som han uttrykker det.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»
Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.