Annonse
04:00 - 03. mai 2002

EU-forhandlingene fortsatt anspent

“Lørdag arrangerer EU-institusjonene sin årlige «åpen dag» i Brüssel, og temaet er den kommende østutvidelsen. Alle 13 kandidatland skal delta, med tradisjonell mat, vinsmaking og folklore. Men alt er ikke like harmonisk. “

Annonse

Brüssels borgere, og sikkert noen besøkende, skal med markeringen av EU-institusjonenes årlige «åpen dag» kunne erfare «morgendagens EU», som det heter i invitasjonen på EU-kommisjonens nettsted. Hvis alt går etter planen, skal hele 10 søkerland avslutte sine forhandlinger innen utgangen av året, og dermed kunne bli fullverdige medlemmer i 2004. Bare Tyrkia, Bulgaria og Romania må belage seg på en lengre prosess.

EUs åpne dag skjer bare 50 dager før EUs ministerråd skal møtes i Sevilla (21.–22. juni). I følge utvidelseskommissær Günther Verheugen skal de 15 nåværende medlemslandene innen den tid ha utarbeidet en felles forhandlingsposisjon på de siste gjenværende områdene som må avklares før sluttforhandlingene med søkerlandene. Det gjelder blant annet kontroversielle spørsmål som den felles landbrukspolitikken (CAP), strukturfondene, budsjettet og representasjon i institusjonene. EU-landene har allerede lyktes – etter harde kamper og en rekke kompromisser/overgangsordninger – å bli ferdige med forhandlingene om bevegelse av arbeidskraft og kapital. Selv om utvidelsesprosessen fortsatt har klar støtte blant medlemslandene, er det en kjennsgjerning at store deler av opinionen er kritiske. Mange frykter at EU skal måtte bidra med massive økonomiske overføringer til landene i øst, samtidig som fattige østeuropeere strømmer inn på det vestlige arbeidsmarkedet. Andre er redde for å miste de støtteordningene de har i dag, når de langt fattigere naboene i øst skal få sitt. Det har derfor vist seg politisk umulig å gi søkerlandene fulle rettigheter fra dag én. Eksempelvis ligger det an til at de direkte landbrukssubsidiene som dagens medlemsland mottar, ikke vil være fullt ut tilgjengelige for de nye medlemslandene før i 2013. En rekke slike spesialforordninger har i den siste tiden skapt nytt rom for EU-motstandere i søkerlandene, og presset myndighetene til å stå hardere på kravene. Spesielt Polen føler seg snytt, og et av de høyreorienterte opposisjonspartiene har uttalt at polske bønder vil bli utkonkurrert av vestlige sterkt subsidierte landsbruksvarer.

Spørsmål om de nye medlemslandenes bidrag til EU-budsjettet har også skapt kontroverser den siste tiden. En studie gjennomført av forskere ved Vienna Institute for International Economic Studies har presentert den oppsiktsvekkende konklusjonen at de nye medlemslandene vil bli netto bidragsytere til EU i den første tiden. Årsaken er at det tar tid for et nytt land å komme inn under de ulike overføringsordningene. Men representanter for EU-kommisjonen har avvist studien som rent hypotetisk, fordi det vil finnes en rekke spesielle støtteordninger tilgjengelig for de nye medlemslandene i en overgangsperiode.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.