Annonse
04:00 - 04. januar 2002

Tårer gir troverdighet

“Vitners følelsesuttrykk betyr mer for troverdigheten enn ordene de uttaler, viser en undersøkelse fra Institutt for psykologi. Snørr og tårer kan være en bedre vei til frikjennelse enn en vanntett forklaring. “

Annonse

At klær og ytre fremtoning spiller en viktig rolle i rettssalen vet vi allerede. Kristin Kirkemos forvandling fra «wild chick» til prippen yrkeskvinne-look med stilige briller og korrekte drakter da rettssaken startet var ingen tilfeldighet. At kjønn og rase er andre viktige faktorer som kan gi troverdighet i rettssalen er også behørig dokumentert i forskningen. At det følelsesmessige uttrykket som fremvises i vitneboksen og på tiltalebenken spiller en minst like viktig rolle for kjennelsen har nok vært nærliggende å anta.

I Norge kunne vi i vinter oppleve hvordan Per og Veronika Orderud plutselig fremsto som troverdige og sympatiske i sine gråtkvalte bedyringer av uskyld i intervjuet på TV2 i forhold til det de hadde gjort i avisenes referater fra rettssaken. Skal man tro hovedfagsoppgaven «Det er ikke det du sier, men måten du sier det på» gjort på embetsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo, er det ikke bare på fjernsyn at følelsesutbrudd gir uttelling i form av troverdighetspoeng. Psykologene Guri Drevland og Ellen Wessel har forsket på sammenhengen mellom det emosjonelle uttrykket til vitner og troverdigheten de inngir. Sjokkerende nok fant de at snørr og tårer gir større uttelling enn en sammenhengende og sterk forklaring. Funnene betegnes som overraskende og blir publisert på nyåret som en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Applied Cognitive Psychology.

Undersøkelsen foregikk ved at ulike testgrupper fikk se opptak av en kvinne som angivelig forklarte seg om en voldtekt. Forklaringen var skrevet av de to forskerne, og fantes i to utgaver: én som var klar og én som var tvetydig i forhold til hendelsesforløpet og graden av kvinnens motstand mot mannens tilnærmelser. En kvinnelig skuespiller fremførte de to forklaringene på tre ulike måter: Med et nøytralt uttrykk, med et gråtkvalt utrykk og med et til dels lystig og fnisende uttrykk. Én gruppe leste forklaringen som tekst, som dermed var uavhengig av fremførelsen. Testgruppene fikk se én forklaring hver, og svarte på ulike spørsmål angående historiens og kvinnens troverdighet. Den gråtende versjonen «vant», selv i tvetydig form og over den sterke forklaringen som ble fremført nøytralt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.