Annonse
04:00 - 25. januar 2002

En teori for europeisk statsborgerskap

Annonse

Det er noe tragisk ved Europas nåværende utvikling. Demokratiets marsj over kontinentet og utformingen av ett marked tvers over det meste av Europa har skapt stabilitet, sikkerhet og velstand uten sidestykke. Den nye myntenheten euro og EUs løfte om å innlemme så mange som ti nye medlemmer i 2004 er kraftige indikatorer på den pågående integrasjonen.

Likevel blir europeiske institusjoners evne til å lykkes med bredere og dypere integrasjon stadig sterkere underminert av det fortsatte, motsetningsfylte og for lengst avleggse idealet om nasjonalstaten som base for politisk legitimitet og suverenitet. Det er i stor grad fordi ideen om europeisk statsborgerskap så ofte ses som analog til det nasjonale statsborgerskapet at den videre europeiske integrasjonen skaper så mye frykt og motstand.

Nasjonalstaten i tradisjonell forstand forutsatte et borgerskap som ble skapt mens konkurrerende kollektive identiteter forfalt. Venetianere ble italienere. Bayrere ble tyskere, og så videre. Nasjonsbyggere gjennom Europa utarbeidet – med varierende grad av suksess, det er sikkert – fremveksten av en dominant kultur, et offisielt språk og en identitet delvis basert på distinksjoner i forhold til nabostater, -folk og -kulturer. Over alt møtte nasjonale minoriteter utstøtelse eller et voldsomt assimilasjonspress.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.