Annonse
04:00 - 21. desember 2001

Vangsgutane lever

“Det er fremdeles forførende å gå inn i Vangsgutanes trygge verden. “

Annonse

Juleheftene representerer en god, gammel juletradisjon, og de aller fleste har sine egne favoritter blant utgivelsene. Uten Tuss og troll, Knoll og Tott, Smørbukk og Vangsgutane, blir det liksom ikke skikkelig jul i stua. Selv om de andre er hederlige tegneserier, er det sistnevnte som er det gildeste juleheftet for meg. Der hvor for eksempel Smørbukk febrilsk har forsøkt å følge med i tiden – jeg husker album med fengende titler som «Vindsurfaren» og «Hangglidaren» fra 80-tallet – skjer det ikke noe nytt med Vangsgutane. Vangsgutane klokelig holdt seg til det kjente og kjære fra bygdemiljøet i Todalen på Nord-Møre helt siden oppstarten i 1945, og de heftene som kommer ut nå er opptrykk av gamle serier.

Vangsgutane er nostalgisk og forførende lesestoff. Selv om serien var tenkt som oppbyggelig og underholdende lesning for barn, er den like fullt en svir å lese for voksne. Vangsgutane er imidlertid blitt kritisert for sitt moraliserende budskap, som enkelte hevder gjør såvel karakterene, som serien, flat og lite spennende. Men det er nettopp denne overtydelige moralen gjør serien fascinerende. Den hever seg høyt over hverdagslige trivialiteter og problemer, og fremstiller en idyll, hvor pøbelen Larris Skjorhagen er eneste forstyrrende element. Det vellykkede og uproblematiske er så gjennomført i Vangsgutane at det blir en ufrivillig kilde til komikk. Nøkkelen til en slik problemfri tilværelse er relativt klar: brødrene Steinar og Kåre går foran som gode eksempler, og viser hvordan ærlig arbeid odler mannen.

Vangsgutane viser en nostalgisk utgave av Bygde-Norge. Alle negative elementer er forsøkt fjernet. Serien blir derfor en slags heimstaddikting uten sosial tendens og dyptloddende psykologi; en nostalgisk reise som vil vise frem det gode. Vangsgutane er dermed befriende julelesning, uten ubehagelige eller unødige bekymringer. For de uinnvidde: Vi møter et persongalleri som er imponerende vakkert i all sin endimensjonalitet. Hovedpersonene Steinar og Kåre Vangen, henholdsvis 12 og 10 år gamle, har mistet sin far, og driver slektsgården Vangen sammen med moren Sigrid. Sigrid gjør så godt hun kan for å få gårdsarbeidet unna, men det ligger innebygd i seriens kjønnsrollemønster at det må mannfolk til for å få ordentlig greie på sakene. I fars sted trår de to staute guttene til med alt det som krever en kars kraft på en gård.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.