Annonse
04:00 - 21. desember 2001

Propaganda II:

Svar til Veidens respons (14.-20.12) på mitt innlegg 7.-13.12. Siden Veiden åpenbart misforstår meg på en del punkter, er det på sin plass med presiseringer fra min side.

Annonse

Debattens hovedtema var det etterhvert omtalte skjema som universitetets ansatte må skrive under på, der kjernepunktet er at den ansatte i sin rolle som veileder forplikter seg til å ikke tukle med studenten på forskjellig, les seksuelt, vis. Jeg syntes denne erklæring kunne tjene som grei nok påminnelse om allerede vedtatte profesjonalitetskodekser i universitetet, Veiden derimot forstår dette skjemaet som en form for overvåkning fra universitetsledelsens side, og mener det dessuten bidrar til å mistenkeliggjøre alle ansatte, og ikke bare de som er begår overtramp. Ikke bare det: Denne erklæring bidrar dessuten til en mistenkeliggjøring av de mannlige ansatte ved universitetet.

At skjemaet ikke utelukkende er beregnet for den mannlige del av de ansatte har jeg argumentert for i første debattinnlegg. At det skulle tjene som et middel til overvåkning av de ansatte, som Veiden bringer inn i svaret til meg, er en mildt sagt overdreven påstand. Meg bekjent har ikke universitetet tenkt å supplere det omtalte skjema med noen kontrollinstans av typen sedelighetspoliti eller anstand som skal overvåke ethvert møte mellom student og veileder. Det er en milelang avstand mellom hans definisjon av skjemaet som overvåkningsinstrument, og den «greie nok påminnelse» jeg synes det er. At skjemaet dessuten tjener til å mistenkeliggjøre og «kriminalisere» alle ansatte er en like drøy påstand. For å sette argumentasjonen på spissen på Veidens polemiske vis: Det hadde vært absurd hvis straffelovgivningen ble oppfattet som et forsøk på å kriminalisere hele befolkningen, som om alle var skyldig i enhver forbrytelse inntil det motsatte var bevist. Hensikten er å ramme de få som bryter mot lovene.

Veiden og jeg er tydeligvis enige om at det er et fåtall det dreier som også i profesjonalitetskodekssammenheng. Jeg antar dessuten at den fornuftige veileder løser saken på egen hånd ved å anbefale en annen veileder for studenten, hvis vedkommende (mann eller kvinne) opplever sitt engasjement i studenten (mann/kvinne) som av for emosjonelt ladet natur. Det fåtall som gjenstår er de få som måtte misbruke sin maktposisjon i ulike henseender. Her kan skjemaet tjene som begrunnelse for de sanksjoner universitetet måtte vedta mot den ansatte.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.