Annonse
04:00 - 21. desember 2001

Hun synger og slår

“Styrken i Selma Lagerlöfs feminisme var at hun skjulte den så godt. “

Annonse

Det er noe i Selma Lagerlöfs litterære univers som lokker, noe i hennes uttrykksform så vel som i den lille verden hun maler, som trekker meg til det. Hennes forfatterskap er for meg et frihetsprosjekt, en frigjøringsprosess og en selvstendighetserklæring. Det handler om å bli fri, å bli et autonomt subjekt i verden. Mer spesifikt handler det om en kvinnelig frihetsprosess, et feministisk prosjekt. Styrken i hennes feminisme var at hun skjulte den så godt, att hun kamuflerte den for å nå langt i en verden der litteraturen styres av mannlige normer. En forfatter med uttalte feministiske meninger ville ikke ha blitt gitt mulighet til å sitte i Svenska akademin, hadde ikke blitt nobelprisvinner. Gjennom å veve inn budskapet i allegorier og metaforer lyktes hun i å komme til den vanskelig tilgjengelige nøkkelen til akademiet, og dermed åpnet hun portene for de intellektuelle kvinnene.En kveld like etter midtsommer jager Jan Andersson i Skrolycka oppover Storsnipas bjørkekledde skråninger. Bevende følger han den syngende kvinnen som fyker oppover berget, bevende aner han at det er datteren hans, den skjønne lille datteren hans, som møter sommernatten med slik glede. Høyest oppe på Storsnipas topp står hun, lar vinden leke med det røde tøyet i kjolen sin, synger og slår ut med armene «som om hun ville ta alt dette i favn, alt dette store, mektige, rike, som hun har vært avstengt fra helt til denne dag».

Dette er for meg det store brytningspunktet i Selma Lagerlöfs Kejsarn av Portugallien från 1914. Her gir hun oss selvstendighetserklæringen til Klara Fina Gulleborg, hun som har fått navn etter selveste solen. En kvinne står på en fjelltopp, omfavner verden og synger med vinden. Hun besynger sin lengsel, sin frihet, sine drømmer om et liv et annet sted. Hun besynger sin individualitet, sin selvstendighet og den tragiske hendelse som har gitt henne mulighet til å oppdage verden, fly på egne vinger.

Den som har lest boken vet hvordan det går siden, kjenner til den tragiske fortsettelsen. Klara Fina Gulleborg, som reiser til Stockholm for å redde foreldrenes lille hus, havner i ulykken på storbyens gater. Jan, hvis liv begynte i det øyeblikket den lille datteren ble lagt i hans armer, holder ikke ut sin lengsel. Han faller inn i galskapen, kroner seg selv til keiser og datteren til keiserinne av Portugalien, det land hvor alle er velkomne, rike som fattige, unge som gamle, menn som kvinner. At den skjønne datteren prostituerer seg, nekter han å akseptere, at hun ikke lenger er pappas pike har han om mulig enda vanskeligere for å forlike seg med. Han gråter og lengter, ber og håper, er den stadig tilgivende hvis kjærlighet til datteren er uutgrunnelig. Han elsker henne tross sviket, tross mislykketheten, tross at hun har brutt mot det fjerde av Guds bud som Selma Lagerlöf kommer tilbake til gjennom hele det lange forfatterskapet. Klara Gulla hedrer verken sin far eller sin mor. Hun overlater dem til deres lengsel, hun sviker dem som aldri har sveket, hun velger et liv i prostitusjon fremfor det de kan by henne i det trygge Skrolycka. Klara Gulla går sin egen vei.Men er ikke en lesning der Klara Gulla tolkes som rett og slett en hore en altfor forenklet og trangsynt lesning? Jeg tror at Selma Lagerlöf forsøker si noe mye videre enn som så, at romanen har flere og dypere bunner. Romanen er beretningen om en fars kjærlighet til sin datter, det er beretningen om å vokse opp og ta ansvar. Det er en historie om sorg og lengsel, om kjærlighet som vokser seg så sterk at den kaster den elskende inn i galskapens fantasiverden. Alt det er den, men den er også noe annet. Jeg leser Kejsarn av Portugallien som et av Selma Lagerlöfs feministiske manifest. Jeg leser den som beretningen om en ung kvinnes lengsel bort fra farens lov og den patriarkalske orden. Jeg leser den som en bok om kvinnelig emansipasjon.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.