Annonse
04:00 - 19. oktober 2001

Konstruksjonen av en norsk fritenker

“Fantes det andre fritenkere i Norge enn eventuelt Ludvig Holberg før anarkistene i Kristianiabohemen på slutten av 1800-tallet? “

Annonse

For å finne beskrivelser av den norske idéhistorien har vi lenge måttet lete med lys og lykter i litteraturhistorien og i ordinære historieverker. Og på tross av den senere tids bestrebelser, jeg tenker på de mye debatterte verkene Norsk idéhistorie og Norsk tro og tanke, må vi nok fremdeles konkludere med at den definitive, norske idéhistorien ennå ikke er skrevet. Før det kan skje gjenstår det fremdeles omfattende forskning på en rekke områder, det være seg vitenskap, politikk, filosofi og religion. Her var bokverket Norsk sakprosa 1750-1995 (1998) forbilledlig, idet et kollektivt forskningsprosjekt ble gjennomført før man ga ut bøkene. I tilfellene Norsk idéhistorie og Norsk tro og tanke har man etter alt å dømme hoppet rett på bøkene, og det uten å konferere det lille som faktisk finnes av idéhistorisk forskning på norske forhold i noen særlig grad.

Heldigvis finnes det også en underskog av bøker som tar for seg mindre deler av den norske idéhistorien på en god måte. Satt sammen kan kanskje disse være med på å gi oss en slags oversikt? Teolog og folklorist Arne Bugge Amundsen og historiker Henning Laugeruds Norsk fritenkerhistorie 1500-1850 er en slik bok. Der flere idéhistorisk orienterte forfattere tidligere har beskrevet norske forfattere, statsmenn og vitenskapsmenns resepsjon av sin tids filosofiske, politiske og vitenskapelige ideer, er det en side ved de religiøse ideers historie i Norge Amundsen og Laugerud tar for seg. Begrepet «fritenker» dukket første gang opp i boken A discourse of free-thinking, skrevet i 1713 av engelskmannen Anthony Collins. Således er begrepet uløselig knyttet til opplysningstiden på 1700-tallet, da filosofene, spesielt i England og Frankrike, gikk til angrep på nedarvede og foreldede autoriteter og dogmer innen religion og politikk. Amundsen og Laugerud ser altså bort fra politikken for å konsentrere seg om religionen, selv om religiøse og politiske ideer selvfølgelig har vært nært knyttet sammen opp gjennom historien – i alle fall til et godt stykke ut på 1800-tallet, da en ny, vitenskapelig forståelse av verden og en generell religionskritikk gjorde seg gjeldende.

«Fritenkeri – definert som en form for ateisme eller agnostisisme – kan vanskelig sies å ha eksistert i Norge før i siste halvdel av 1800-tallet», skriver forfatterne i innledningen. Hvordan har de da klart å skrive denne boken? For å kunne konstruere en norsk fritenker har de måttet anvende en vid definisjon av begrepet. En fritenker er ifølge de to ikke bare en ateist som avviser Guds eksistens eller en agnostiker som tviler, men enhver person som forholder seg fritt i forhold til religion og gudstro. Boken er historien om de opposisjonelle nordmenn som har tenkt og handlet ut fra sin egen samvittighet i religiøse spørsmål, og således vært med på å skape de idébrytninger som har drevet den norske kirke- og religionshistorien fremover.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.