Annonse
04:00 - 04. mai 2001

Doktor Descartes og Monsieur Grat

Annonse

essay, litteratur Jeg åpner en avis; jeg skrur på fjernsynet; jeg ser ut av vinduet; jeg samtaler med folk jeg møter: Igjen og igjen blir jeg minnet om at det siviliserte mennesket gjør med verden som det vil. Ikke av tvang eller nødvendighet, men av lyst og frimodig arroganse. Dets hemningsløse utfoldelse fremstilles ikke bare som unnskyldelig, men lovprises som en moralsk dyd.

Jeg holder René Descartes ansvarlig. Den franske naturforskeren og matematikeren Descartes (1596-1650) omtales gjerne som den moderne filosofiens far. At denne tungt tilgjengelige tenkeren skulle prege måten vi lever våre liv på i dette vår tidsregnings forrykende tredje årtusen, kan virke usannsynlig. Ikke desto mindre vil jeg påstå at få personer har hatt så stor betydning for den mentalitet som ligger bak våre hverdagshandlinger; for de grunnleggende strukturer som former det bilde vi har av verden og vår rolle i den.

Grunnpilaren i det cartesianske byggverk er en dualisme som splitter den skapte verden i to fundamentalt motsatte kategorier: bevissthetens verden (res cogitans) og den materielle verden (res extensa). Kort sagt utgjør hele naturen og alt levende utenom menneskets «sjel» kategori nummer to. Den materielle verden er å betrakte som et gigantisk maskineri; alle skapninger er bare dens bolter og muttere og tannhjul. Descartes hevdet at dyr hverken eide bevissthet eller tenkeevne, og fraskrev dem derved også et følelsesliv. Dyr kunne ikke kjenne smerte; skrikene til et skadet dyr sammenlignet han med lydene en ødelagt mekanisk leke gav fra seg. Nicolas Malebranche, en filosof som klattet videre på det cartesianske verdensbildet, skrev om dyr at de «spiser uten velbehag, skriker uten smerte og handler uten bevissthet; de begjærer intet, frykter intet og vet intet.»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.