Annonse
04:00 - 23. mars 2001

Vårløsninger på Balkan

“Krisen i Makedonia er foreløpig avverget. Men med mindre NATO snart foretar klare valg angående Balkan og Kosovo, vil problemene forsterkes. Norge overtar styringen av KFOR-styrkene om en drøy uke, og dette blir antagelig den vanskeligste internasjonale oppgaven vårt land har påtatt seg. “

Annonse

Ikke før Milosevic er ute av bildet, og Europa har pustet dypt inn, har situasjonen igjen blitt andpusten. De samme albanerne som for bare to år siden var uskyldige ofre for hat fra brutale serbere, er blitt ekstremister og terrorister. Når en trussel er ute av bildet synes alltid en ny trussel å ta over på Balkan. Det begynte i Slovenia og Kroatia, fortsatte med full crescendo i Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Nå er vi inne i en ny vårløsning à la Balkan. Stridighetene i Makedonia kan utvikle seg til den femte Balkan-krigen på ti år. Makedonia kan beskrives som et etnisk-demokratisk himmelrike i Balkan-sammenheng. Det største albanske partiet deltar i den makedonske regjeringen, og lokalstyresmaktene i det vestlige Makedonia, der albanerne er i flertall, er helt og holdent «albansk.» Albanske makedonere, som ikke er en liten minoritet men kanskje utgjør over 30 prosent av befolkningen i Makedonia (tallene er usikre), er ikke utsatt for noen form for åpenlys forfølgning. Albanerne har egne skoler og et eget universitet, og i områder med albansk flertall er albansk det offisielle hovedspråket. Arbeidsledigheten blant albanerne er riktignok på rundt 60 prosent, og de får ikke lov til å skrive navnene sine på albansk i makedonske pass. Albanerne er også grovt undervurdert i politiet og sikkerhetsstyrkene. Og ser man på andre sosiologiske variabler, som graden av blandede ekteskap mellom albanere og makedonere, får man også en antydning av at noe er fryktelig galt. Bare én prosent av ekteskapene som inngås er blandede, et langt lavere tall enn i for eksempel Bosnia-Hercegovina før krigen brøt ut der.Den albanske geriljahæren som kaller seg NLA (National Liberation Army) er en broket ansamling som samlet består av kanskje 1000 soldater. Når NLA befinner seg i buffersonen i Sør-Serbia kaller de seg for Liberation Army of Presovo, Medvedja and Bujanovac, som er tre sørserbiske byer. Geriljastyrkens selverklærte mandat er å beskytte den albanske befolkningen på den serbiske siden av grensen mot Kosovo. De samme geriljagruppene – som dessuten har nære bånd til UCK i Kosovo – har satt i gang kamphandlinger i Makedonia. Onsdag erklærte de riktig nok en ensidig våpenhvile, men situasjonen er i høyeste grad ustabil.

Frem til NLAs våpenhvile onsdag gjennomførte den makedonske hærens temmelig vilkårlige bombardement av albanske landsbyer. Dette vekker unektelig svært urovekkende minner. Som svar på NLAs tilbud om våpenhvile onsdag svarte Makedonias president Boris Trajkovski at terroristene skulle «nøytraliseres», og at det ikke er rom for forhandlinger. Statsledere uttaler seg gjerne på denne måten, uten at de trenger å mene noe som helst med det. Men hvis Trajkovski er oppriktig, og planlegger en hardhendt militær «opprenskning» av grenseområdene, kan han utmerket godt komme til å oppfylle NLAs ønskedrøm. Russlands utenriksminister Igor Ivanov uttalte onsdag at han oppfatter opprørernes mål som krystallklare: «De ønsker å få Vesten til å begynne å snakke om etnisk rensing, massiv undertrykkelse av den sivile albanske befolkningen og en overdreven bruk av makt mot sivile – så har vi Kosovo-varianten gående, og den kjenner vi godt.» Et massivt bakkeangrep i grenseområdene vil nesten garantert koste mange sivile liv, og dette kan eliminere mulighetene for en forsoningsprosess mellom albanere og makedonere. Carl Bildt, FNs spesialutsending til Balkan, er ikke kjent for å piske opp stemninger, men i begynnelsen av uken uttalte han: «Det som pågår i Tetovo er borgerkrig. Makedonia er ubehagelig nær en regulær krig.» I går kom det riktig nok oppløftende meldinger om at NLA hadde forlatt sine stillinger rundt Tetovo, noe som kan tolkes dit hen at NLA mener alvor med sin våpenhvileerklæring. Men fremdeles er situasjonen farlig og ustabil. Hvis NLA ikke ønsker å legge ned våpnene kan de antagelig holde på til helvete fryser, med terroraksjoner og geriljaangrep. Situasjonen kan i verste fall utvikle seg til en årelang kalashnikov-krig med store mengder sivile ofre. NATO-styrker kan neppe forhindre dette, og det er enda mindre grunn til å tro at den makedonske hær kan gjøre det. De makedonske styrkene er dårlig trent, og utrustet med gamle våpen som ble kjøpt fra Albania for ti år siden. Da et helikopter styrtet i Makedonia forrige helg, ble det makedonske flyvåpenet redusert med en tredjedel. Det verste som kan skje i den nåværende situasjonen er at den multietniske regjeringskoalisjonen i den makedonske hovedstaden Skopje bryter sammen. Dermed kan man ha en full borgerkrig gående. Bulgaria og Hellas – ja selv Tyrkia – kan bli dratt inn i konflikten, og uroen kan raskt spre seg til Montenegro.Talsmenn for oppgjørsstyrkene har uttrykt et dusin forskjellige målsettinger når de har snakket med journalister. De fleste NLA-representanter hevder imidlertid at de kjemper for anerkjennelse av det albanske folks rettigheter, innenfor et Makedonia hvis territorielle suverenitet de respekterer. Men på Balkan synes ofte hendelsene å følge en egen form for uforutsigbar logikk. Begivenhetene endrer i seg selv de forskjellige gruppers psykologi og målsettinger. Hvis albanske geriljasoldater massakrerer slaviske makedonere, og hæren eller sivile makedonere svarer med samme mynt, kan et nytt skred av hat utløses.

Sjekker man internettet vil man raskt finne albanske grupperinger som drømmer om et Stor-Albania, der Albania og Kosovo, samt deler av Makedonia, Hellas og Serbia inngår. Men slike grupper trenger ikke å representere mer enn én person, og det er høyst tvilsomt at mange etniske albanere går rundt med slike griller i hodet. Litt mer beskjedne grupper er begynt å mumle om et Stor-Kosovo, som «bare» innbefatter Kosovo, grenseområdene mot Serbia og det vestlige Makedonia. De som er enda mer ydmyke innenfor NLA sier at de ønsker en løs makedonsk føderasjon, med en «albansk» og en «makedonsk» del.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.