Annonse
04:00 - 19. januar 2001

Bush snur ikke ryggen til verden

Denne helgen innsettes George W. Bush som president for verdens eneste supermakt. Bildet som er skapt av en utenrikspolitisk isolasjonist er betydelig overdrevet.

Annonse

I en medievirkelighet der det store flertallet av journalistene støtter de amerikanske demokratene, har mang en anledning blitt utnyttet til å slå fast at republikaneren Bush er en ignorant. At han knapt har vært utenlands og ikke kjenner navnet på flere betydelige statsoverhoder er påpekt gang på gang. Observatører har satt dette i sammenheng med det faktum at den republikanske majoriteten i kongressen gjerne kritiserer Clinton-administrasjonens aktive rolle rundt om i verden. Bush er fremstilt som en utenrikspolitisk isolasjonist. I verste fall vil han, skal vi tro kritikerne, skape en ny kald krig fordi han ikke bryr seg om resten av verdens motstand mot det planlagte rakettforsvarssystemet. Når det gjelder konkrete utenrikspolitiske utfordringer, er det mange som venter i spenning på hva slags forhold USA nå vil utvikle til Russland, Kina og landene i Midtøsten. Det er allerede kjent at Russland og Kina nå arbeider frem en «strategisk pakt» som svar på USAs verdensdominans, hvilket ble provosert frem av det planlagte rakettforsvaret. Og den tiltakende israelske aggresjonen, som provoserte 300.000 mennesker til å demonstrere i gatene så langt borte som i Marokko, gjør ikke spenningene i Midtøsten mindre i tiden som kommer. De republikanske realistene ønsker som kjent ikke å svekke USAs innflytelse i denne oljeproduserende regionen. Først til USAs forhold til Russland. I Washington Post kunne man denne uken forbløffet lese at «Kreml var ekstremt lykkelig» over Bush’seier. Den respekterte avisen siterte visedirektøren ved European Institute, Sergei Karaganov, som skal være innflytelsesrik i Moskvas utenrikspolitiske miljøer. Karaganov forklarte denne gleden med at de russiske lederne er lei av «den høy-på-pæra belærende holdningen» fra Clinton-administrasjonen, de forventer at republikanerne er mer realistiske og rett-på-sak. «Folkene i Kreml er tradisjonalister, akkurat som Bush-folkene. Det er enkelt for denne typen mennesker å snakke med hverandre», mener den russiske forskeren.

Nå skal det imidlertid legges til at en eventuell forbedring av kommunikasjonen mellom USA og Russland ikke er det samme som at verden blir et bedre sted å leve. En rekke menneskerettighetsaktivister advarer Bush om å lette på det moralske presset mot Putin, ikke minst med tanke på at den russiske presidenten nå er i ferd med å feste grepet om mediene. Spådommene så langt går i retning av mindre USA-press. Dessuten har Bush’ nære rådgiver Condoleezza Rice, som også er Russlands-ekspert, tidligere uttalt at hun tviler på at USA kan gjøre noe særlig for å hjelpe russerne til å forbedre sin økonomiske situasjon. Når det gjelder USAs forhold til Kina, tyder meldingene fra Bush-leiren så langt på at de vil betrakte dette landet som en «strategisk konkurrent» til forskjell fra en «strategisk partner», slik Clinton uttrykte det. Men denne dreiningen kan ikke ses løsrevet fra det faktum at Kina – med USAs hjelp – er på vei inn i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Flere observatører har korrekt påpekt at dersom Bush virkelig var en isolasjonist ville han være langt mer skeptisk til å åpne USAs marked for kinesiske varer, men dette ønsker han altså. Bakgrunnen synes å være en sterk tro på markedskreftenes salighet, men ønsket om demokratiserende ringvirkninger er heller ikke fraværende.

Den potensielt største kontroversen mellom USA og Kina er knyttet til Taiwan-spørsmålet. Clinton var som kjent meget tydelig i sin backing av Taiwans uavhengighet, og så langt er det lite som tyder på at Bush vil endre denne linjen. En fortsatt insistering på at USA vil reagere dersom Kina går til angrep på Taiwan vil rime svært dårlig med bildet av Bush som isolasjonist.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.