Annonse
04:00 - 17. november 2000

fagbok

Annonse

Det er sjelden det kommer ut bøker om Jesus i Norge, men den generelle interessen for Jesus er selvfølgelig ikke noe nytt. Tradisjonen som har interessert seg for den historiske Jesus i motsetning til Kristus-skikkelsen er imidlertid av nyere dato. Den kan inndeles i tre «bølger», hvor den første ble innledet av tyskeren Hermann Samuel Reimarus (1694-1768). Han og David Friedrich Strauss (1808-1874) var svært kritiske til det historiske grunnlaget for Jesus, og vakte oppsikt og forferdelse i samtiden med kritikken av kristendommen. I 1863 kom så Ernest Renans La vie de Jesus, som har blitt en klassiker i Jesusforskningen. For de som er interessert i en oppsummering av hele tradisjonen frem til i dag, kan jeg sterkt anbefale Charlotte Allens bok The Human Christ. The Search for the Historical Jesus (1998).

På 50-tallet kom så den andre bølgen, men vi skal legge mer vekt på den tredje bølgen, som faktisk foregår nå. Her har forskere som John Dominic Crossan, E.P. Sanders, Burton Mack, Marcus Borg, Robert Funk, Paula Fredriksen, John P. Meier, Raymond Brown, Luke T. Johnson, Richard Horsley m.fl. vært toneangivende. Sentralt i den siste bølgen er at man har hatt et fruktbart samarbeid mellom forskjellige fagdisipliner som religionshistorie, arkeologi, sosialantropologi, sosialvitenskap, paleografi osv. Dette har ført til nye interessante innsikter om Jesus og hans samtid. Selv om man har hatt det samme kildematerialet, har det imidlertid utkrystallisert seg vidt forskjellige Jesusbilder. Jesus har blitt fremstilt som kynisk filosof, politisk opprører, visdomslærer og andre ting. Det mest kuriøse resultatet må vel være det John Allegro, en av de opprinnelige forskerne på Dødehavsrullene, kom frem til. Han fant ut at Jesus var – hold dere fast kristne – en sopp!! (The Sacred Mushroom and the Cross, 1970).Hvis vi så går over til Tomm Kristiansens (TK) bok er det første som slår en at det overhodet ikke finnes kildehenvisninger. Når et så viktig og kontroversielt tema som Jesus og kristendommen behandles, er det nødvendig at man redegjør for hvor man henter sine informasjoner fra. Kristiansen har heller ikke opplyst oss om hvorfor han velger enkelte religiøse kilder i motsetning til andre. Det skal innrømmes at TK prøver å moderere seg om kildene i forordet, men slik boken blir fremstilt bl.a. fra Biblioteksentralen hvor man får høre om »..det vell av kunnskap forfatteren formidler..», så må man forlange dokumentasjon. På bokomslaget blir vi jo også gitt den forståelsen at det er snakk om konkret historisk materiale. Et av poengene ved den nye Jesusforskningen er at man prøver å komme så nært som mulig i tid til den historiske Jesusskikkelsen. Dette gjør man ved å prøve å bestemme alderen på evangelier og andre skrifter. Når man leser Det nye testamentet blir man, slik rekkefølgen på skriftene står, på en måte «forført». Vi er så vant med at rekkefølgen er Matteus, Markus, Lukas og Johannes at vi tar dette som en selvfølge. Det Tomm Kristiansen burde ha fortalt sine lesere er at alle seriøse forskere i dag vet at Markus faktisk er skrevet først, og at Matteus og Lukas har gjengitt store deler av Markus i sine evangelier. Matteus gjengir ca. 90 prosent og Lukas ca. 50 prosent av Markus. Et annet viktig poeng er at Paulus’ epistler er skrevet før evangeliene igjen. Siden verken Markus eller Paulus nevner jomfrufødselen er dette selvfølgelig et viktig poeng.. Kristiansen nevner heller ikke at Matteus og Lukas har enda en felles kilde, nemlig «Q». Her står man overfor en kilde som står svært nær Jesus i tid. Interesserte lesere henvises til Burton Mack’s velskrevne bok Det tapte evangelium: skriftet Q og kristendommens opprinnelse (Pax, 1999). Når man skal skrive en bok «om den historiske skikkelsen vi har lært å kjenne som Jesus» (fra omslaget), så burde man også redegjøre for hvilke historiske kilder man har som ikke stammer fra Bibelen. Dette gjør ikke TK. Kanskje fordi det da ville ha vist seg å være langt mellom drammene? Plassen tillater meg ikke å gå i detalj her, men interesserte lesere henvises til for eksempel F. F. Bruce: Jesus and Christian Origins outside the New Testament og Gary R. Habermas: The Historical Jesus. Ancient Evidence for the Life of Christ.

La oss så se litt på noen av de påstandene TK bringer til torgs. Vi oppdager at han sjonglerer med baller som seriøse Jesusforskere har lagt død for lenge siden.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.