Annonse
04:00 - 20. oktober 2000

Hva er nytt i Øst for eden?

Annonse

Mot slutten av en helsides omtale av Øst for Eden. En biografi om Johan Borgen, skriver Morgenbladets kolerisk stemte anmelder Lasse Midttun om noe av det han savner her: «Hvorfor avkrevde Johan Borgen sin kone et løfte om aldri å uttale seg om hans familie (et løfte hun brøt to år etter hans død)? Fordi hun løy – eller fordi hun videreførte hans løgner, eller fordi det fantes sannheter Johan Borgen ikke ville se på trykk? Eller enda en mulighet: Det var et viden kjent faktum at Annemarta hatet og foraktet familien Borgen – ville Johan Borgen skjule sin families historie eller sin kones hat og forakt? Hva var verst og farligst?»

Med disse spørsmålene går Lasse Midttun til kjernen av et par av de mange kildekonfliktene det har vært nødvendig å forholde seg til under arbeidet med Øst for Eden. I de fine gamle slektene Borgen, Bommen og Preuthun fins det ulike versjoner av mange typer familiesannheter, avhengig av hvem du spør. Det fins naturligvis også nedarvede konvensjoner for hva det blir snakket om og hva det ikke blir snakket om.

Framfor å opptre som skolemester med flittig bruk av pekefinger og pekestokk – noe Midttun ser ut til å savne, for eksempel i tilfellet med den eiendommelige «fullmakten» Johan utsteder til Annemarta i 1952 – har jeg flere steder valgt å overlate konklusjonen til leseren, når de ulike tilgjengelige kjensgjerningene er framlagt. Egne vurderinger fins det mest av i prologen og i sluttkapitlene. Ellers er metoden i Øst for Eden i stor utstrekning å stole på styrken i fakta, og på leserens evne til å lese både på og mellom linjene. Om ukritiske og forskjønnende hagiografier er verst innenfor biografigenren, så er det nest verste etter mitt syn skolemesteraktige livsskildringer; der biografen anstiller seg til en slags antatt allvitende dommer, og aldri røper sin egen tvil. Men her er smaken naturligvis forskjellig. I sine «ti bud for biografer» har Tor Bomann Larsen foreslått at biografen bør opptre «som Gud» overfor den biograferte («NFF-nytt» 1998). Akkurat her er den ellers kloke Bomann Larsen åpenbart på villspor. Derimot tror jeg Bomann Larsen har rett når han hevder at biografens oppgave er å lete etter sprekken i den biografertes skjebne, rive monumentet ned og dernest bygge det opp igjen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.