Annonse
04:00 - 20. oktober 2000

Bedriftsøkonomisk filmproduksjon

Annonse

Utvidet satsing på norsk film lyder bra, og det er vel uunngåelig at noen må vike når rokaden foretas uten ostehøvelen som verktøy. Likevel kom det brått på at Ellen Horn skulle trekke kniven mot Norsk Film på Jar. Det er nok urettferdig å beskylde kulturministeren for populisme med dette grepet. Det ligner imidlertid litt på det å ri en bølge av innbringende blandingsprodukter, filmer brakt til veie av offentlig og privat kapital. La oss håpe det blir en varig trend, ikke minst med tanke på sistnevnte del av finansieringen. Det er ellers nok av prosjekter å krympe penger i; filmer som utfordrer publikum lokker neppe investorene. Regissører som flopper heretter risikerer å være ute av dansen om de er aldri så lovende, og selv om floppen er en i og for seg vellykket film. Begrep som filmkunst er betente akademismer. Markedet har andre hensyn å ta. Horns hensyn til disse kan leses som at ideen om norske filmer egentlig ikke er så viktig, men kjekt nok når det passer butikken – det overordnede målet må jo være å få en deal med Rupert Murdoch, det må vel både Remlov og Eirik Stubø skjønne.

Norsk Film er en hjørnesten i den skarve kulturindustri vårt lille land har tatt seg råd til, og har som institusjoner flest fått sin andel dårlige rykter om nepotisme og resignert flytting av papir, osv. – alt som pleier å sies om institusjoner. Denne er i tillegg heftet med en ikke udelt imponerende merittliste de seneste år, og Tom Remlov har da også vært en utsatt hoggestabbe. Det er rollen Norsk Film pluss ledelse skal fylle: vår hittil størst, offentlige filmprodusent har pent å bli bedre til enhver tid. Uansett.

At Pust på meg- og Tørst-prosjektene ikke ble så vellykkede som man kunne ønsket seg, motbeviser ikke det prinsipielt riktige i Remlovs virksomhet, selv om enkelte av oss luftet noen tanker om enkeltmanøvrene. Disse til side er Remlovs innsats som kultivatør intet mindre enn hva man venter av en offentlig kulturbærende bedrift. La gå, vi har ennå til gode å se en Norsk Films Jon Fosse, for å nevne en gunstigere eksponent for Remlovs entusiasme og forventning. Vi får se med tiden. Det hagler ikke med radikale nyvinninger fra tunge institusjoner, det vet alle som har sett NRK og Ap gjennom årene, og selv sosialdemokratiet blir oppfattet som en utidig heftelse av driftige borgere med kortsiktig gevinst for øyet. Vi andre trøster oss med at tregheten i systemer tross alt er en viss garanti mot forfallet, for eksempel når de private kronene uteblir.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.