smak og behag Mos

vor kommer poteten fra? Fra jordsmonnet, fra Sør-Amerika, innført i Nord-Europa på 1700-tallet av såkalte potetprester. Jada. Og ansett som den enkleste av markens grøde, den som verserer i språket som alt fra «naiv» («pottitbonde») og «vanskelig» («en varm potet») til litt for anvendelig («potetgitarist»).

Å lage sin egen potetmos – jeg innrømmer at utsagnet lyder ganske banalt – er det motsatte av snobberi. Det er et arbeid som begynner allerede ved shoppingen (men man «shopper» ikke poteter, man kjøper dem, eller bare «henter» dem: ordet «potet» er et nøysomt, standhaftig ord). Av mange potettyper som egner seg til mos (dvs. purée) er Kerrs Pink, Mandelpotet eller Kypros-poteter utmerkede alternativer. Selv foretrekker jeg de to siste. Forsøk deg frem selv. Det er flere måter å lage potemos på. Her er to forslag. Til begge trenger du (til 4-6 porsjoner):

1 kg middels store poteter (mandel, kypros, kerrs pink)