Annonse
04:00 - 14. april 2000

Pärt, Passio og Putnik til påske

Tre verdenspremierer signert Arvo Pärt snurrer seg inn i øret, russiske pilegrimsanger viser oss folkelig religiøsitet, Giordanis pasjonsmusikk er fargerik og rytmesterk og Hilliard Ensemble åpner dørene til selveste paradis.

Annonse

Arvo Pärt er en aktiv komponist, i den forstand at han kontinuerlig reviderer verk han allerede har skrevet. På en ny innspilling fra The Pro Arte Singers får du derved to saker å forholde deg til, nemlig det komponisten har foretatt seg musikalsk med Ode IX fra Kanon pokajanen og måten sangerne tolker verket på. Når de opp til samme høye standard som Kaljuste og hans Estonian Philharmonic Chamber Choir viste ved urfremførelsen av verket i Kölnerdomen?

Pärt ikler den en forholdsvis enkel musikalsk drakt, men går ikke av veien for å skape dissonerende spenninger. De ble fullt ut og jublende utløst slik Kaljuste dirigerte sangerne sine. Nå er det den opprinnelige Hilliard Ensemble-medstifteren Paul Hillier som viser hva han har arbeidet frem etter at han gjorde amerikaner av seg. Hilliers egen gruppe The Theatre of Voices har nær tilknytning til Pärt. Det var de som urfremførte Berliner Messe i mai 1990, nå får vi verket plateinnspilt i en versjon for orgel og sangere, ikke for sangere og strykere. Utgangspunktet var en streng liturgisk funksjon, musikken skulle inngå som en del av den katolske messen og hadde ikke behov for mer enn fire sangere i tillegg til orgelstemmen. Du opplever med andre ord hvorledes en komponist som Pärt tenker musikalsk og hvorledes han utvikler sin egen stil helt frem til korsatser som Tribute to Caesar fra 1997. Det er langt fra heroisk programmusikk, teksten er hentet fra Matteusevangeliet og komponisten viser ikke bare sin virtuose beherskelse av a cappella-korsang, men også en uvanlig følelse for klanglig sonoritet. Utøverne tar godt var på musikken hans, men kommer ikke helt opp mot Kaljustes klanglige intensitet og har heller ikke kirkerommets kjellermørke som medspiller. Musikkarketektonisk sett skaper ECM-klangen en atskillig større og likevel smekrere katedral enn den som bygges her.

Men det lar seg ikke skjule at Hilliers sangere skaper en umiddelbar skjønnhetsopplevelse av for eksempel den avsluttende Agnus Dei-satsen i Berliner Messe. Godt gjort, faktisk så godt gjort som de er i stand til å gjøre det.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.