Annonse
04:00 - 14. januar 2000

Filmen som tankeform; Harun Farocki og

Annonse

Harun Farockis bakgrunn i det tyske politiske 60- og 70-tallet har ofte overskygget hans senere arbeid. Sammen med en gruppe andre studenter ble han utvist fra det nystartede film- og fjernsynsakademiet i Berlin i 1968, etter å ha okkupert skolen. Noen av de øvrige ble senere med i RAF, men Farocki oppgav ikke filmen som politisk middel.

De korte filmene sent på 60-tallet er stort sett produsert med venners hjelp og lånt utstyr, men Farocki fikk etter hvert produksjonsoppdrag fra tysk fjernsyn. Fra midten av 70-tallet har Farocki funnet finansiering både for dokumentar- og fiksjonsfilmer i langfilmformat. I visse henseende har kunstinstitusjonene i dag overtatt rollen både som produsent og visningskontekst for store deler av den film som ikke passer i kinorepertoarets trange rammer, og på 90-tallet har Farocki produsert flere av sine arbeider for kunstbiennaler og -museer.

I Norden er Farocki nesten ukjent, også i filmvitenskapelige kretser. De senere årene har Farockis verk vært vist ved gjentatte serier i Paris, New York og Berlin, men inntil denne høstens visninger på Stockholms og Københavns cinematek, aldri i Norden.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Dette handler i stor grad om det kulturelle og historiske grunnfjellet, med bygdedyr og jantelov.»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»