Annonse
04:00 - 07. januar 2000

Diagnosens makt

Diagnoser gir psykiatrien makt og status. Men diagnosene avspeiler de samfunn som stiller dem, og ofte ingenting annet.

Annonse

I de amerikanske Sørstatene før borgerkrigen levde det en lege ved navn Samuel Cartwright. Han hevdet at negerslavene på plantasjene ofte led av to typer mentale lidelser. Den ene kalte han «drapetomani», og sykdommen gav seg til kjenne ved at slavene fikk en uimotståelig trang til å flykte fra slavetilværelsen. Den andre lidelsen kalte Cartwright for «dysathesia aethiopica», som gav mer mangfoldige utslag. Symptomene var at slavene bedrev hærverk på plantasjen, viste obsternasig atferd eller nektet å arbeide. At svarte ikke fant seg i sitt lodd, men heller ønsket frihet enn å være husdyr på bomullsmarkene, ble altså klassifisert som en form for galskap. Når diagnosen var stilt, kunne plantasjeeierne i hvert fall ikke være i tvil om hvor skoen trykket. For det kunne jo ikke være slik at det finnes diagnoser uten sykdommer?

Innenfor dagens psykiatri benyttes to offisielle kataloger for diagnostisering: ICD10, som er WHOs (Verdens helseorganisasjon) offisielle katalog, og den amerikanske DSM-katalogen (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) som publiseres av den amerikanske psykiatriforeningen. Over hele verden diskuterer forskere og lærebøker mentale sykdommer med utgangspunkt i DSM-katalogen. Begge katalogene benyttes i Norge, sier professor Stein Opjordsmoen, som er overlege ved Ullevål sykehus’ avdeling for akuttpsykiatri:

– DSM benyttes mest i forbindelse med forskning, men det er ikke noen forskjell på de to katalogene i dag, i motsetning til hva det var tidligere.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.