«Det tyske problem» er løst, men ellers har vesteuropeerne kastet bort ti år på luksusprosjekter, mener samtidshistoriker Timothy Garton Ash.
Garton Ash opplevde revolusjonene i Øst-Europa i 1989 fra aller nærmeste hold. Faktisk satt han i kulissene da Vaclav Havel&co hamret ut sine krav til kommunistregimet i Tsjekkoslovakia. Sist helg var han invitert til å holde Willy Brandts minneforelesning for et fullsatt Schöneberg rådhus i Berlin, godt timet med tiårsjubileet for Murens fall.
Utenfor samme berømte bygning sto Brandt og nøt folkets hyllest 10. november 1989, mindre enn et døgn etter at grensevaktene ga opp og slapp østberlinerne over til vest. Den gamle statsmann fikk oppleve at Muren falt og at byen han hadde vært borgermester i igjen ble ett. Men i sin historiske tale var det den symbolske betydningen for Europa Brandt var mest opptatt av.
