Annonse
04:00 - 26. mars 1999

Sven Kærup Bjørneboe

Sven Kærup Bjørneboe: De siste spørsmål Fragmenter 159 sider. Aschehoug. 1998 Et opprør fra dypet ESSAYISTIKK. Det finnes ikke lenger noe skille mellom samfunnsengasjement og metafysikk, mener Norges mest kontrære essayist, Sven Kærup Bjørneboe.

Annonse

De av oss som fulgte Sven Kærup Bjørneboes essayistikk på 80-tallet, gjorde det med skrekkblandet fryd og frydblandet skrekk. Han slynget ut essays, fragmenter, notater, lignelser og aforistiske korttekster som et maskingevær. Han steg ned til oss som en Sørlandets Zarathustra, med hver samling mer innett oppsatt på å provosere, riste leseren til en ny og annerledes stillingstagen til samfunnet rundt oss, nasjonalt og globalt, ja vel, men først og fremst i termer av kropp, ånd og sjel.

Hva var drivkraften? For å ta en omvei: Sven Kærup Bjørneboe kunne på et vis gjort Harold Blooms slagord; knus de hellige sannheter, til sitt eget. Men ikke helt likevel.

Både Bloom og Sven Kærup Bjørneboe har levert voldsomme utbrudd mot vanetenkning og trett aksept av alle meningers og samfunnsoppfatningers konvergens mot et mer eller mindre definerbart, blast flertall i «sentrum». Og begges tale er ja, ja og nei, nei. De utspyr de lunkne. Men forholdet mellom Bloom og Bjørneboe har en kløft rett ned i midten, en kløft som skiller avgjørende mellom de to opprørsskolene (as it were) i Vesten. Bloom trekkes mot gnosis, en elitær-overveldende kunnskapsforfinelse, som en litteraturens kremlolog. Sven Kærup Bjørneboe vil heller finnes blant de som ikke er så analytiske, men som opplever med hele kroppen, sjelen, ånden, han synes snarere som en demokratisk anarkist. I Norge har han knapt sin like, men nok en slektning i Kaj Skagen.I 1984 utga Bjørneboe en bok som var sjokkerende selv for en epoke som hadde opplevd det meste og dessuten var svært tidlig ute med samfunnsdiagnoser som i 1999 fremstår som sjeldent fremsynte: I Flukten til det virkelige sparket han fra med refleksjoner om terrorisme (som Europa hadde hatt massevis av i det da forløpte tiåret) og ritualmord – blodoffer og blodrus. I tillegg antydet han en ny retning for europeiske intellektuelle, mot en nedsenkning i og identifikasjon med tredjeverdens kulturer i steden for «utvikling-til-gode-kapitalister»-tanken som før var modernitetens magerefleks. Videre påpekte han hvor mye av Europas historie som er formet av et fiendebilde, ideen om Det Andre som «vår» motsetning. Kan vi anklage en kultur, spurte han.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.