Annonse
04:00 - 08. januar 1999

Den nye lettromanen

Annonse

LITTERATUR. Romaner basert på populære filmer og TV-serier, de såkalte «novelizations», er en viktig del av mer-salget for filmbransjen. Men hva skjer når et forlag gir ut en novelization i stedet for originalverket som filmen er basert på? Av Enkelte vil muligens huske Mia Farrow i Woody Allens film Manhattan (1977), der hun spiller en usikker skribent med forfatterambisjoner som skriver «novelizations» – romaner basert på populære filmer og tv-serier. Når Woody Allens alter ego konfronterer henne med denne for ham uverdige virksomheten, svarer hun flatt at det er «lettjente penger». Denne scenen oppsummerer kort og godt denne bastardsjangerens status som annen- og tredjerangs litteratur, en subsjanger på nivå med tradisjonell kiosklitteratur. Novelizations inngår i stadig økende grad i den rådende synergi-filosofien som dominerer den internasjonale filmindustrien, der filmenes suksess skal melkes i andre medier. Fenomenet har vokst frem i kjølvannet av de amerikanske filmentreprenørenes ustanselige jakt på såkalte spin off-produkter, og eksisterte lenge før Allen kommenterte det i Manhattan.

Ingmar Bergman sa en gang at film har ingenting med litteratur å gjøre. Novelizations har heller ikke nødvendigvis noe med litteratur å gjøre, i hvert fall ikke i den sammenhengen som Bergman innlemmer litteraturen: Som Kunst. Allerede på omslaget av disse paperback-utgivelsene får man en klar indikasjon på hva som er det dominerende forelegget, der minst en av stjernene fra filmen er avbildet, og du får beskjed om at hvis du har sett filmen, så må du bare lese boka («You’ve seen the movie, now buy the book»). Det er med andre ord ikke den litterære kvaliteten man selger på, men forsikringen om at man kan avspille filmen for sitt indre øye idet man leser romanen. Man blir altså lovet et gjensyn med filmen og de følelsene den fremkalte.Video- og filmdistributøren Egmont er en av de fremste aktørene i det kommersielle «rommet» mellom film, bok og andre medier, og har gitt ut et dusin novelizations som alle er basert på amerikanske storfilmer. Forlaget har ikke kommet frem til noe presist navn på fenomenet, og opererer med det gjennomsiktige begrepet «filmbøker», noe som også omfatter originalromaner i billigutgave som er blitt til populære filmer (hovedsakelig John Grishams romaner).

Denne romansen mellom filmindustrien og forlagsverdenen er naturligvis uglesett av tradisjonalistene på begge side. Men romansen bekrefter samtidig en voksende erkjennelse av at det i dag er populærkulturen – og film i særdeleshet – som er de unges kulturelle referansepunkt, slik romanen en gang var det. Litteraturen har mistet sitt hegemoni som felles referansepunkt, og hva er ikke da mer naturlig enn å forsøke å profittere på noe av filmmediets suksess?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.