Annonse
04:00 - 30. desember 1998

Rykter og dementier

Annonse

MEDIA. Hva er det som kjennetegnger rykter i media, og hvilke elementer er det som gjør dem mest interessante?

KRONIKKI løpet av det siste året har det dukket opp mengder av oppslag i de tabloide nyhetsorganer som tjener som ypperlige eksempler til å belyse funksjonen til et utbredt kommunikasjonsfenomen. Fenomenet er rykter, og interessen for disse er allmenn og åpenbar. Hvordan og hvorfor de fungerer er imidlertid en del vanskeligere å gripe enn kun å konstatere at de gjør det. Noen varianter av rykter er likevel mer forklarende og eksemplariske enn andre, når det gjelder forsøk på å avdekke deres sosiale og kommunikative natur.

VG og Dagbladet har på medialt vis formidlet en del slike til oss lesere, med det siste eksemplet i inkvisitoriske oppslag om Kjell Arve Husby. De spesifikke rykter det dreier seg om, kobler to vesensforskjellige former for menneskelig aktivitet sammen – enten det er politikk og seksualitet eller friidrett og seksuell trakassering. Siden forholdsvis få er genuint opptatt av politikk og forholdsvis mange er genuint opptatt av seksualitet, blir politikere sjelden omtalt med så mye interesse som når omtalen knytter dem til det siste fenomenet. Og selv om interessen for friidrett er forholdsvis stor, er nok interessen for trenerkjendisers eventuelle voldtektsforsøk langt større. Poenget er at seksualitet i høy grad er det stoffet som rykter er laget av. Husbysaken er den siste grunnleggende understrekningen av dette. La oss se noen eksempler på hvordan rykter om seksualitet tidligere har blitt behandlet av norske medier. Søndag 9. november i fjor har VG et førstesideoppslag med bilder av en rekke A- og B-kjendiser, hvor et bilde Jens Stoltenberg, med bildeteksten «avliver ryktene», er det mest vesentlige. Fire helsider brukes til å omtale ryktene som de ulike kjendisene har blitt utsatt for. Halvannen av disse sidene prydes av Stoltenberg og hans avlivning av de på det tidspunktet landsomfattende ryktene om hans homoseksualitet. Eller som VG skriver: «VG har mottatt en helt uvanlig stor mengde tips fra nær sagt hver eneste bygd i landet». Videre understreker osloavisen noe selvhøytidelig at de «hele tiden har visst at ryktene var rent oppspinn». Nå er det imidlertid slik, som vi skal se, at både vissheten om usannheten ved et rykte og den aktive avlivningen av det i bunn og grunn er ganske uvesentlig for ryktets liv og levned. Dette er strengt tatt en kunnskap som også rykteavlivende journalister sitter eller bør sitte inne med.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.