Annonse
04:00 - 20. november 1998

Vi er alle postkoloniale

Annonse

OSTKOLONIALISME. Hva betyr vårt tiårs moteord?

KRONIKKOppløsningen av kolonialismen fremstår som en av de mest spektakulære verdensbegivenheter i vårt århundre. Hendelsen, eller, rettere sagt, serien av hendelser, har også dannet grunnlaget for opprettelsen av et nytt og for tiden meget populært begrep: «postkolonialisme». Den første forekomsten av ordet kan dateres til 1959, men det var først på begynnelsen av 1970-tallet, innenfor disiplinen politisk teori, at begrepet ble anvendt og tatt systematisk i bruk. Meningen var i denne sammenheng å antyde den koloniale prosessen som avsluttet, man skulle nå befinne seg etter, eller forbi, kolonialismen. Slik det imidlertid er med denne typen termer, kan bruddet, eller forkastelsen, ikke artikuleres uten at man også blir nødt til å gjenta det man vil bryte med. Prefikset «post-» antyder en ny tidsæra, men den gamle og forkastede verdensordenen, kolonialismen, henger fortsatt med i kraft av å utgjøre den andre bestanddelen av begrepet. Den to-leddede termen fremstår således som en metafor for den aktuelle koloniale situasjonen. Tiden har nemlig vist at kolonialismen ikke er et tilbakelagt stadium, selv om dens territoriale fase er avsluttet. Vestens økonomiske, politiske og ideologiske innflytelse i «den tredje verden» – et fenomen marxistiske teoretikere betegner som neo-kolonialisme – er et ubestridelig og ufravikelig faktum. Spørsmålet er hvorfor begrepet «postkolonialisme» fortsatt sirkulerer og så helt åpenbart har sin funksjon, når det samtidig synes å være så uegnet som beskrivelse på de faktiske forhold.Generelt er termen «postkolonialisme» blitt brukt om perioden etter den territoriale dekoloniseringen, og om de stedene denne prosessen har berørt; som kjent er ikke dette få.

Mer spesifikt har den retningen som kalles postkolonialistisk teori gjennomgående knyttet en annen og langt mindre snever betydning til begrepet «postkolonialisme». Her refererer ikke begrepet primært til en avgrenset periode, eller til bestemte steder; man opererer kort sagt med langt mer fleksible tids- og stedskategorier. Teorien er generell og tar utgangspunkt i postkolonialismen som en mer omfattende, global tilstand: Som fenomen og som historisk faktum vedrører den nemlig ikke bare tidligere kolonier, men derimot verden som helhet – i den forstand at kolonialisme, eller imperialisme, er en situasjon hele verden kan sies å være implisert i, eller berørt av, på en eller annen måte. Den delte erfaringen av kolonialisme og imperialisme er kanskje det nærmeste vår samtidige verden kommer en ‘felleskultur’.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.