Om å se universet i en lysflamme

FILM. Russeren Dmitri Lurie vant nylig pris med kortfilmen Tomhet. Hans poetiske filmspråk kan sees parallellt med Lars von Trier og Andrej Tarkovskij uttrykk. Av

For kort tid siden ble den nyetablerte kortfilmfestivalen «Den tredje vei» avholdt i Kruses gate i Oslo. Etter tre filmkvelder, og et femtitalls kortfilmer og videoer av såvel uetablerte som etablerte regissører, ble det ved festivalens avslutning utdelt fire priser for henholdsvis beste animasjonsfilm, beste trashfilm, beste kommersielle film («Den brede vei») og beste eksperimentelle film («Den smale vei»).

Prisvinneren i kategorien «Den smale vei» ble den unge, russiske fotografen og regissøren Dmitri Lurie, som med sin elleve minutter lange Tomhet har laget en film som av festivalens arrangør ble karakterisert som «særdeles vakker». I all enkelhet, uten tale, og under akkompagnement av Eric Satie, åpner filmen med bildet av en ung mann som ligger påkledd i sengen. Sakte våkner han til liv, for så å sette seg på sengekanten og tenne en sigarett. I neste scene tar han trikken så langt han kan komme, før han fortsetter til fots inn i skogen, hvor han legger seg i sneen. Imens snur trikken og kjører tilbake mot byen, uten ham.