Annonse
04:00 - 28. august 1998

Samtidskunst, folk og byråkrater

Annonse

” KULTUR

– Vi har ikke penger til å vedlikeholde skolene her i byen, men bruker penger på dette. Kunst er fint og vi trenger det i bybildet, men… firkanter? Driver de ap med oss. Lag kunst vi forstår. (Irritert husmor fra Tåsen) – Kunstnere må jo få eksperimentere og prøve ut kunsten på publikum. Det er jo ikke noe mål i seg selv at kunsten skal være pen. (Anonym polsk billedkunstner) – Hvorfor skal dette gjøres absolutt her?… er det en skulptur eller hva er det for noe… AV FORSKLINGELEMENTER! bare alt blir som før når dere er ferdige … i hvert fall til 17. mai, for da skal alt være ryddig og pent! (Saksbehandler) Forrige uke avsluttet initiativtakerne og kuratorene Kalle Grude og Reidar Kraugerud utstillingsprosjektet MUE (mobil utstillingsenhet). I løpet av 1995 og -96 laget forskjellige kunstnere til samme syv skulpturer som hver ble midlertidig utstilt et sted i Oslo eller Trondheim. Kraugerud fremhever at dette ikke var en sånn kunst-ut-til-folket greie. Men hva var det egentlig da? Kanskje først og fremst en presentasjon av forholdet mellom samtidskunst, folket og byråkratene. Katalogen fungerer i hvert fall som en dokumentasjon av reaksjonene og relasjonene. Sterkest debatt vakte Finn Reinboths «Rom 408» som var plassert foran Tinghuset i Oslo. I likhet med de andre skulpturene var Reinboths satt sammen av en kube og en flat skjerm som opprinnelig hadde vært brukt som forskalingselementer. Utenfor inngangen til kuben hadde han satt opp et skilt hvor det stod «Rom 408». Dette refererte til Reinboths hotellrom. Inne i kuben hadde han montert fotografier av hotellrommet. Forbipasserende var rasende, og det oppstod en avisdebatt om kunstverket og om samtidskunst. Det mest interessant med debatten var dens forutsigbarhet. Folk klaget på kunsten fordi den var plassert på et offentlig sted som de tydeligvis hadde en slags eiendomsfølelse til. De mente det var bortkastede penger, at skulpturen var stygg og at de ikke forstod den. Kunstkjennerne som uttalte seg derimot, skrøt av skulpturen og prosjektet, og flere av dem uttalte en oppgitthet overfor folkets holdning. «Mistenksomheten til samtidskunst er et utbredt fenomen her til lands», skrev kunstkritikeren Lotte Sandberg, og kuratoren Jon-Ove Steihaug skrev at «For oss som arbeider med kunst er det nedstemmende at det nesten aldri er nysgjerrigheten og de åpne spørsmål som får slippe til». Kunstverket som skulle vekke de forbipasserendes nysgjerrighet og refleksjon, vekket bare etablerte reaksjoner, og «folket» og kunstkjennerne gikk i skyttergravene. Hvordan unngår man så en slik situasjon? I et av essayene i katalogen foreslår Rune Bergsvendsen at man lager kunst som gjør betrakteren usikker på om det faktisk er kunst han ser. Kanskje vil betrakteren da bli ledet inn i et nysgjerrig og reflekterende forhold til verket. I MUE-katalogen er det også gjengitt noen av svarene på de mange søknadene som måtte sendes til offentlige etater før skulpturene kunne settes opp. De fleste svarene inneholder forbehold, ansvarsfraskrivelser og usakligheter som gir dem et kafkask preg. Men allikevel ble de fleste søknadene innvilget, noe som viser en slags byråkratisk vilje til kunst, et slags ekko fra den tiden da kunst var viktig for landet, noe den jo ikke lenger er. I et moderne demokratisk samfunn som Norge er det ingen saker som samler alle, og samtidskunst, som skulpturen på Hambros plass, har ingen offentlig funksjon. Den skal gi de forbipasserende noe personlig, «for å åpne vår tanke og verden rundt oss», som Jon-Ove Steihaug uttrykker det. MUE var ikke en kunst-ut-til-folket greie, men en interessant analyse av en feilslått strategi og en presentasjon av manglende kommunikasjon mellom folk, kunstkjennere og saksbehandlere.

Prosjekt MUE: Finn Reinbothes «Rom 408».”

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.