Annonse
04:00 - 30. mai 1997

Religionspsykologi

Etter 60 år i søvne skal religionspsykologien vekkes opp igjen i Norge.

Annonse

For 60 år siden fantes et fagfelt kalt religionspsykologi i Norge. Kjente folk som Eivind Berggrav, Ola Raknes, og Kristian og Harald Schjelderup skrev bøker om emnet på 20- og 30-tallet. Men så sovnet det hele bort, for kanskje å våkne opp igjen i dag. Derimot ble det nylig ved Universitetet i Oslo arrangert åpningsseminar for Norsk Religionspsykologisk Fagforum. Forumet vil arbeide for økt integrering av religionspsykologi ved universiteter og høyskoler og fremme interessen for religionspykologi generelt.

Men hva er egentlig religionspykologi? I Sverige er dette et etablert fag, og professor Owe Wikström ga i sin innledning en oversikt over feltet. Det defineres som det vitenskapelige studiet av religion og religiøs atferd ved hjelp av psykologiske metoder. Religionens opplevelses- og erfaringsverden søkes analysert i psykologisk teorispråk. Wikstrøm forklarte at dette handlet om metodologisk, ikke ontologisk, reduksjonisme. Man tilstreber en agnostisk holdning til religionens innhold og sannhet. Selv helte Wikström i retning av at religion kan forstås som en symbiose mellom intrapsykiske strukturer og sosialt konstruerte forståelsesrammer. Psykoanalytisk teori gir forståelsen av det første, sosial-konstruktivistisk teori av det andre.

Et spørsmål som altså melder seg, er hva som blir igjen av det religiøse når psykologien har gjort seg ferdig. Hvor går grensen for hva som kan beskrives og forstås psykologisk? Tror religionspykologene at det blir noe som helst tilbake som psykologiske teorier ikke kan gjøre rede for? Og hvor mener teologene at psykologien må si stopp?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse