Annonse
04:00 - 30. mai 1997

noter

Annonse

noterDet er Music Factory som står for det mest interessante tilbudet i festspillsammenheng i Bergen i aften når de fremfører den amerikanske komponisten John Cages Europeras 3&4. I etterkant av Musicircus, multimedia-begivenheten fra 1967, som Music Factory også har oppført med stort hell, bør alle musikkinteresserte benytte anledningen til å oppleve Cages versjon og bearbeidelse av den europeiske operatradisjonen. Han gjør det på sedvanlig oppfinnsomt vis, Cage er ikke sønn av en oppfinner for ingenting. Det var etter studiene i østens filosofi, zen-buddhisme og særlig I Ching at Cage begynte å benytte tilfeldighet, eller sjanse om du vil, som et kompositorisk virkemiddel – stykket hans for 12 radioer er bare et eksempel på hva den tanken kunne lede til musikalsk. Du finner også negasjon av musikk hos Cage i stykket 4’ 33” der utøveren sitter stille uten en lyd i det angitte tidsrommet. Det finnes en versjon fra Frank Zappas hånd av det også…

Hva får du så om du legger lyden fra 42 plater over på tape samtidig som du klipper overføringene ned til fragmenter av ulik lenge og setter dem sammen igjen etter sjansespillets terningkast-metode? Et verk som Imaginary Landscape no.5 fra 1952. I Water Music fra samme året må pianisten helle vann fra beholdere, blåse fløyter under vann, bruke en radio og en kortstokk og dessuten gjøre en rekke andre saker for å underholde øyet – Cage hadde sans for happening: Everything we do is music, sa han. Og dermed kunne han for eksempel begynne å skjære opp grønnsaker, kjøre produktet gjennom en kjøkkenmaskin og drikke grønnsaksaften – alt sammen overført ved mikrofoner og høyttalere til konsertsalen…

Cages intensjon var å «vekke det livet vi lever». Mot slutten av sitt liv begynte han å bruke kjent musikalsk materiale som utgangspunkt for komposisjonene sine. Hans måte å bruke operatradisjonen på viser ikke en opprører av en komponist, og nettopp derved fikk Cage poengtert at det ikke skulle være mulig å sette ham eller musikken hans i noen som helst bås. I Europeras tar han operaens konvensjoner, dens arier, rollespill, gester og handling og presenterer det hele uten den indre sammenheng verkene i utgangspunktet har. Dermed går det opprinnelige verket i oppløsning, skulle du tro, men jeg er usikker på om ikke vår musikalske fellesarv er sterkere enn Cages klipp og hersk-teknikk, slik at selv et kort bruddstykke er nok til å få hele det opprinnelige verket til å gi resonans i hukommelsen, omtrent som å høre Wagner i Sound of Music, eller Händel hos Bellman.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse