Annonse
04:00 - 04. januar 1997

Islamske aspekter i egyptisk samtidskunst

Annonse

Det har vært praktisert et de facto billedforbud innenfor islam, intet menneske kunne sammenligne seg med Allah, og kunstnere kunne heller ikke måle seg med Allah gjennom å fremstille bilder av levende vesener. Forbudet mot billedfremstillinger står ikke eksplisitt i Koranen, men er en del av Hadith, tradisjonen. Det er ikke blitt etablert enighet blant forskere om når dette forbudet kom. Det praktiserte forbudet har sin begrunnelse i redselen for at avbildninger kunne benyttes til avgudsdyrkelse og derved bringe de troende bort fra den rette lære. Dette forbudet mot avgudsbilder står klart i Koranen, blant annet i Sura 6-74.

Forbudet mot billedfremstillinger har ikke blitt overholdt spesielt strengt annet enn i moskéene. Det har likevel utviklet seg en kunsttradisjon som er svært forskjellig fra situasjonen i Vesten. Fremstillinger av mennesker og dyr er bannlyst i moskéene, men forekommer i sekulære bygg. Det har likevel også forekommet en viss figurativ dekor, i form av vegg- og takmalerier i palassene, eller kalligrafi og miniatyrmalerier i manuskripter.

I dagens kunst kan man se inspirasjon fra tidligere tiders islamsk kunst, arkitektur og kunsthåndverk hos mange kunstnere. Det er først og fremst den rike kalligrafiske tradisjonen som er inspirasjonskilde. Egypt står nok i en særstilling innen den islamske verden med sin forhistorie fra faraoisk og koptisk storhetstid. De forskjellige kulturer påvirker fortsatt dagens kunstnere og mange kunstverk inneholder klare referanser til denne sammensatte fortid, slik at det kan være vanskelig å skille ut én enkelt kultur eller religion som inspirasjon for et enkelt kunstverk. Egyptisk kultur er sammensatt av mange elementer og dette må nødvendigvis også reflekteres i kunsten.Taha Husseins kalligrafiske arbeider har sjelden en spesifikk betydning, det er snarere utforskning av det dekorative aspektet ved kalligrafien som opptar ham. I applikasjonsarbeidet «Allah» fra 1985 er det dekorative aspektet tydelig, samtidig som dette bildet også har et klart budskap. Midt i øvre billedhalvdel er Guds navn, applikert tydelig med hvite og grønne bokstaver på et kvadratisk felt, avgrenset av en grønn kant. Grønt er islams hellige farge. Bakgrunnsfargen er over hele arbeidet hvit, med et tynt diagonalt rutenett i grønt over. På hver side av dette feltet er det helt åpent. I nedre billedhalvdel er det også en del svart og brunt som bakgrunn og det er to til tre rader med kalligrafi applikert i hvite og brune bokstaver. Her er det i følge Hussein ikke hensikten at man skal kunne lese hva som står skrevet, det er løsrevne bokstaver og fragmenter av bokstaver og de er til dels skrevet på hverandre. Dette applikasjonsarbeidet viser en sammensmelting av inspirasjon fra flere kilder. Applikasjon har en lang tradisjon i Egypt. Teltmakerhåndverket er århundregammelt. Videre har vi inspirasjonen fra den klassiske kalligrafien fra veggene i moskéene og fra manuskripter. Til sist er det vanlig i alle fromme hjem å ha et bilde hvor Allahs navn er skrevet i vakker kalligrafi. Disse ulike tradisjonene har her smeltet sammen til noe nytt og moderne.Også Hussein El-Gebaly henter inspirasjon fra den arabiske kalligrafien og den islamske arkitekturen, i tillegg til inspirasjon fra den faraoisk kulturen. Hans bilder inneholder ofte også enkelte andre arketypiske egyptiske symboler som pyramider og hieroglyfer. Bildene hans har ikke, som det kanskje ville være nærliggende å tro, et religiøst innhold. Hans kalligrafi er ikke skrift i vanlig forstand, men dekorative elementer som har sin rot i den klassiske arabiske kalligrafien, det er derfor intet leselig budskap i hans kalligrafi. Han benytter sin inspirasjon til å skape bilder med et nytt innhold, samtidig som de inneholder et vell av referanser til egyptisk kultur og historie. Som professor i grafikk er El-Gebaly en av nestorene innenfor moderne egyptisk kunst. Han arbeider vanligvis med tresnitt og utnytter de forskjellige mulighetene denne teknikken gir. Han benytter seg oftest av svart eller grått papir, og sammen med hans bruk av litt dunkle gyldne jordfarger gir dette hans arbeider en helt særpreget karakter. I «Calligraphy» fra 1989 er det kalligrafi brukt dekorativt i islamsk arkitektur som er inspirasjonskilden.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.