Annonse
04:00 - 02. januar 1997

Episk renessanse

- eller hvorfor bekymre seg for den norske 90-tallsromanen.

Annonse

LITTERATURVi slutter aldri å skrive om bokhøsten. Vi slutter aldri å skrive om romanen heller. Det er fint det. Men noen ganger er det fristende å ikke skrive om bokhøsten og romanen, og heller skrive om romanene som manglet denne høsten.

Lille julaften skrev litteraturhistoriker og kritiker Øystein Rottem om bokhøsten og romanen i artikkelen «Den gjenstridige fortellingen» i Dagbladet. Artikkelen handler om kulturpessimistenes profetiske erklæringer av romanens snarlige død i kampen med de nye digitale mediene. Rottem minner oss om at gravtalene over litteraturen har en lang tradisjon og at dommedagsprofetiene nesten alltid slår feil (jf. da filmen kom etc.). Rottems historiske (og retoriske) perspektiv er betryggende – vi kan slappe av. «Sett i et slikt perspektiv nærer jeg ingen bekymringer for den seriøse litteraturens framtidige skjebne», skriver Dagbladets kritiker. Ingen grunn til bekymring, nei vel, men er ikke det litt lite kritisk?

Det er gode grunner til å dele Rottems manglende bekymring for profetiene om romanens død (jf. alle romanene som gis ut). Det betyr likevel ikke at det ikke er noen som helst grunn til bekymring. For det er det. En kritiker bør bekymre seg over bokhøsten og den norske romanen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse