Annonse
04:00 - 20. desember 1996

Kunnskapssamfunnet

Annonse

“Statsministeren har sagt at Norge nå må satse på kunnskap for alle. Hans hovedanliggende er å hindre at det oppstår et nytt klasseskille mellom «de som kan og de som ikke kan». Dette er imidlertid en kamuflering av den virkelige problemstillingen. Jagland har etter det jeg vet ingen illusjoner om å skape et samfunn hvor alle vet like mye om det samme, for eksempel ved å motarbeide spesialisering og pluralisering. Han burde heller sagt at regjeringen vil gjøre et fremstøt for å sikre at våre grunnleggende humanistiske verdier skal opprettholdes i en verden som stiller stadig strengere krav til den enkeltes orienteringsevne og kritiske sans. Bare innenfor en slik formulering blir det naturlig å rette oppmerksomheten mot hva slags kunnskap og informasjon det faktisk er tale om. Mennesket, samfunnet og verden forøvrig er i stadig stigende grad underlagt den kunnskapssamlende vitenskapens luper. Det er forlengst påpekt at de humanistiske perspektivene taper voldsomt terreng til fordel for de naturvitenskapelige. I stadig flere sammenhenger opplever man nå at det refereres til «universielle» menneskelige størrelser, for eksempel Dagbladets stadige «avsløringer» av hvordan vi alle egentlig er. I VG meldes det 18. desember over en helside at man har skapt et dataprogram som tenker selv. Journalisten forespeiler oss at den selvstendige robot er like rundt døren, og siterer en fabulerende professor Warwick fra Reading University som sier at enden er nær: «Jeg ser ingen mulighet til at vi kan kontrollere dem og forsikre at de er trygge. Vi kunne forsøke å programmere moral i dem, men de vil trolig omgå den. Jeg tror vi er fortapt.» Det er altfor lett å finne slike eksempler på at diskursen omkring menneskets vesen er i ferd med å snevres inn. I dag er det for eksempel blitt legitimt å snakke om forskjellen på menns og kvinners hjerner i debatter om sosiale forhold. Henvisningene er i virkeligheten grove forenklinger av et forskningsmateriale som ikke bare er hypotetisk, men også midlertidig. Samtidig opplever vi en rasende utvikling innen genteknologien. I år 2010 skal HUGO-prosjektet (Det humane genom-prosjekt) være ferdig ñ dvs. den totale kartleggingen av det menneskelige arvemateriale. I seg selv representerer ikke dette arbeidet noen reduksjonistisk trussel, men bruken av denne kunnskapen – både praktisk og teoretisk – kan så absolutt gjøre det hvis samfunnet ikke er forberedt. Den virkelige utfordringen er selvfølgelig ikke å gjøre alle i stand til å snakke om forskjellen på kvinner og menns hjerner. Naturvitenskapelige forklaringsmodeller er i virkeligheten langt mer kompliserte enn det man skulle tro ved å lese tabloidenes omtale av fysikerne og biologenes oppdagelser. Vi er ennå milevidt fra å kunne trekke rimelig logiske slutninger fra laboratoriet til samfunnet. Årsaken til at dette allikevel foregår i stor stil, er åpenbart at alt for mange ikke evner å utøve en kritisk sans i omgang med slike hypoteser. Her kan utdanningspolitikken gjøre en stor innsats. Allerede i grunnskolen kan man hente inn forskere som er gode til å snakke for seg, og få dem til å radbrekke tabloidenes oppslag. Slik kan tilegnelsen av kunnskap gå hånd i hånd med utviklingen av en bevissthet om at ingenting står fast. Selv ikke Jaglands oppfattelse av klasseskiller.

Grove forenklinger: I dag er det legitimt å snakke om forskjellen på menns og kvinners hjerner i debatter om sosiale forhold.”

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.