Annonse
04:00 - 30. august 1996

Dataspill og interaktiv film

Annonse

I løpet av de siste tyve årene har dataspill vokst fra en uønsket distraksjon ved universitetenes terminalstuer til å bli en av underholdningsindustriens største segmenter.

Dataspill har allerede passert Hollywood i omsetning, og nærmer seg musikkindustrien med stormskritt. Samtidig har multimediarevolusjonen gjort at grensene mellom data, film, litteratur og fonogrammer er i ferd med å viskes ut. Er dataspill i ferd med å bli kultur, eller kun en pengemaskin som utnyttes maksimalt før markedet går lei? Uten å ta munnen for full, kan det påstås at så lenge man har hatt datamaskiner, har det vært dataspill.

Sjakkstrategier var en av de aller første analytiske problemer som ingeniørene på femtitallet beskjeftiget seg med, og det sies at Dennis Ritchie designet operativsystemet UNIX for å ha en plattform å kjøre Space Invaders-spillet sitt på. Men først når personlige datamaskiner som Apple II og TRS-80 ble tilgjengelige på midten av syttitallet, oppsto det et marked for kommersiell utvikling av databasert underholdning. I dag utgjør dataspill 22 prosent av softwaresalget, og nye firmaer dukker opp som paddehatter mens resten av spillbransjen opplever en massiv tilbakegang. Mens et dataspill for ti år siden ofte var produktet fra en enkelt programmerer (som gjerne var langt flinkere til å skrive maskinkode enn manus), er det i dag ikke uvanlig med team på over 50 personer og utviklingstider på flere år. Størsteparten av arbeidet går imidlertid med til å utnytte de stadige økende mulighetene innen grafikk og lyd som den tekniske utviklingen har gitt oss. Blant bestselgerne innen film, tegneserier, rollespill og genrelitteratur er det nærmest tabu å ikke følge opp med lisensert «merchandising» innen andre markedssegmenter, men eneste dataspill jeg kan erindre som har vært opphav til slikt må være kalkun-på-steroider-filmen Super Mario Bros (en tragisk svanesang for stakkars Raoul Julia). Siden spillutviklerne synes å være så blodfattige på interessante historier er det derfor ikke overraskende at kjente forfattere hentes inn for å bidra med manus til eventyrene.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.