Annonse
04:00 - 19. juli 1996

Statistisk talt

Rørende tiltro til tallenes tale anskueliggjøres overmåte når en forhenværende prisdirektør gir seg til å lese statistisk belagt sosial-darwinisme.

Annonse

Pussig, du – hvorledes enkelte hendelser faller sammen i tid og slik synes å bære bud om ett og annet. Nærmere to år etter lurvelevenet i kjølvannet av Charles Murray og George Herrensteins publisering av The Bell Curve, skriver forhenværende prisdirektør Egil Bakke kronikk i Aftenposten om det han mener er særdeles interessant lesning. Det gir oss en kjærkommen anledning til å repetere oss selv, i tillegg til å oppvise en øvelse i moralsk indignasjon på andres vegne. Det liker vi nemlig godt, vi og Jan Egeland, til tross for at det er ytterst umoderne. Vi skal så å si ta en sommerlig pust i bakken, i en tid der man kan foreta seg bortimot hva som helst med mindre det er politisk korrekt. I så måte er det jo personlig oppsiktsvekkende å bli forbigått av selveste Lars Roar Langslet, rabulisten par exellence i spissen for Aftenpostens kronikkredaksjon. Og ikke før er Bakke antatt, så kaster altså Helsetilsynet kategorien ‘afrikanere’ til en agurkslapp offentlighet. Hvor skal det ende?

I boken Bakke har hentet inspirasjon fra gjøres det rede for nitid statistikk om sammenhengen mellom personlig økonomi og intelligens i den amerikanske befolkningen. Noen tjener mange penger og noen nesten ingenting, ikke sant. Har det noe å gjøre med hvor dumme folk er? Det er klart, det. «Alle vet at vi er forskjellig utrustet fra naturens side», istemmer Bakke på kronikkplass. Bokens forfattere hevder dertil, og dette er den kontroversielle biten, at intelligens er arvelig og skjevt fordelt mellom folkeslagene. At svarte amerikanere er gjennomgående fattigere og har færre biler enn hvite amerikanere er følgelig noe som skyldes svarte menneskers gjennomsnittlig lavere intelligens.

Her er det fare på ferde. Fordi svarte er dummere enn hvite får de også flere barn. Siden intelligens er arvelig står dermed hele den amerikanske nasjonen i fare for å få samlet intelligens kraftig redusert! En annen side av saken er at det ikke nytter å støtte oppunder sosialt nødstilte og hjelpetrengende medmennesker, fordi deres tilstand så å si er genetisk betinget. ‘Affirmative action’ hjelper ikke det spøtt, hevder Murray og Herrenstein, og foregir vitenskapelig etterrettelighet. Egil Bakke er langt på vei enig – det fremgår i hvert fall ikke av hans kronikk at han er nevneverdig uenig. I det minste for anseelsens skyld kunne han ha føyd til en kritisk bemerkning eller to. Når Bakke ikke gjør det er det er vi redd for at han havner langt ute på det krypto-rasistiske beitet der flere og verre kreaturer enn Charles Murray gresser.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse