Annonse
04:00 - 26. juli 1996

På sporet av den tapte flid

Annonse

Jeg ser på den blygrå trappen inn til huset hvor vi bor. Den er så underlig, så sprukken, skjev og skrøpelig i alle sine tre trinn. Her og der stikker armeringsjern opp. Det begynte i fjor. Vi øste opptil 100 liter vann i kjelleren den gang det regnet. Valget stod mellom å drenere eller avertere huset til salgs med «særpreget svømmehall i kjelleren». Vi var så innskrenket oventil at vi valgte det første. Gammeltrappen måtte i den anledning pigges opp og senere gjenoppbygges. Man skulle tro det var en overkommelig oppgave i en tid da folk kjører bil på månens bakside. Likevel skulle det vise seg at trappen sprakk og smuldret opp i løpet av vinteren. Dessverre trakk den overbygget med seg. Som følge av at inngrepet hadde kostet oss mer enn 40 000 hvite kroner, innkalte vi entreprenøren til en besiktigelse på vårparten. Noe i oss hadde et lite håp om at han ville skjemmes. Det gjorde han på ingen måte. Den autoriserte norske fagmannen forklarte at dette var helt vanlig. Fånyttes forsøkte jeg å fortelle at den gamle trappen hadde stått strunk og rettvinklet siden slaget ved Menstad. Det lot ikke til å gjøre inntrykk på ham. Jeg viste fagmannen at det var mulig for meg å stikke hele armen inn gjennom enkelte av sprekkene. Heller ikke det var i stand til å gjøre ham skamfull. Problemet er at ingenting nytter i møte med den autoriserte uflid. Han kunne med sin beste vilje vanskelig se at det forelå grunn til å reise innvendinger mot konstruksjonen.

Om det nå hadde vært slik at vedkommende av natur var evnesvak, skulle man av lutter medfølelse båret over med det hele. Han kunne for den saks skyld hatt en dårlig dag eller en dårlig uke. Det har alle en gang iblant. Vi ville sporenstreks gitt ham en ny sjanse. Men det lå ikke der. Personen har unektelig et godt omløp. Eller som det heter blant rettspsykiatre: Observanden virker ressonabel og klart orientert for tid og sted. Det foreligger ingen grunn til å tro at vedkommende lider av sansebedrag eller annen form for realitetsbrist. Problemet er i all sin avmektige uhyrlighet at han gir blanke fanden i arbeidet han utfører.

Vi forhørte oss juridisk om hvor vidt det gikk an å la en annen murer, fortrinnsvis av en annen kultur og hudfarve, gjøre hele arbeidet på nytt – på den norske fagmannens regning. Det var ikke mulig. Vi måtte holde oss til den fagmannen vi hadde vært så miserable å velge. Heri ligger selvsagt den svarteper som holder liv i mannens virke. Slik kan han fortsette å ramponere andre folks eiendom til sine dagers ende, mot klekkelig betaling. Ufliden har sørget å sy seg en dyne av beskyttende paragrafer. Den er i flertall overalt, og får det meste vedtatt på stedet. Vår entreprenøren gjorde som fagfolk av hans kategori gjerne gjør. Han sminket over sitt slendrian, jekket litt her og klattet litt der.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kommentarer