Annonse
04:00 - 26. juli 1996

James Lee Burke

Brennende engel 312 sider Oversatt av Isak Rogde Gyldendal BOK Brutal moral i Louisiana Cajunen Dave Robicheaux forsøker å være et godt menneske i en ond verden. Hvis du ikke liker kriminalromaner, så bør du lese James Lee Burke.

Annonse

Det er lett for en fan å virke inhabil når han skal bedømme en ny roman av James Lee Burke, for selv om bøkene hans kan ha svake punkter, så skriver han aldri dårlige eller kjedelige romaner. Det er utgangspunktet.

Brennende engel er Burkes åttende roman om Dave Robicheaux siden Neon Rain i 1987, og faktisk den femte som kommer på norsk. Og ingrediensene er som de skal være hos Burke: sanselige skildringer av det subtropiske klimaet i det sørlige Louisiana, hvor regnet skyller ned hver ettermiddag; politifolk av forskjellig kaliber; en fascinerende galleri av skurker; mareritt om Vietnamkrigen; voodoo og spøkelser fra nær og fjern fortid; rasemotsetninger; forurensning. Dette er verden for politietterforsker Dave Robicheaux, og det er utrolig hvor mye trøbbel han roter seg borti i løpet av 300 sider.

James Lee Burke er en svært samfunns- og historiebevisst forfatter, og hans store fascinasjon ser ut til å være spøkelser. Louisiana har en historie som er dynket i blod, og jeg har en følelse av at det ligger mer sprengstoff i Burkes romaner enn en norsk bokanmelder får med seg: Borgerkrig, slavehandel, mafia, rasemotsetninger av mange slag. Det dreier seg om urettferdighet, hat og sår som aldri gror. Midt i denne sydende gryten av konflikter befinner Dave Robicheaux seg, og selv om han kan være en råtass, så lar han sjelden sitt temperament gå ut over noen som ikke synes å ha fortjent det. Robicheaux er en mann som lar seg styre av sine moralske prinsipper, og han er et talerør for det voldsbefengte samfunnets dårlige samvittighet. Louisiana har den verste voldsstatistikken i hele USA, ledigheten er høy, lønnen er lav og korrupsjon er normalt. Verden er brutal, menneskene blir brutale, men hos Burke blir de også levende og fascinerende. Det handler om mennesker med livserfaringen preget inn i ansiktstrekkene, enten det gjelder etterkommere av slaver som fortsatt bor på plantasjene, mordere, leiemordere eller politifolk. Det dreier seg i første rekke om mennesker, og ikke intrikate handlinger. For på handlingsplanet kan hva som helst skje, og det er i grunnen like vanskelig å nøste seg frem gjennom det som skjer i romanen som det få oversikt over den frodige og farlige naturen som omgir menneskene i dette området. Det er noe organisk og viltvoksende over alt som skjer, som om det finnes en sammenheng mellom alle ting som ikke er konstruert av forfatteren, og en død man kan gjerne komme inn i historiene igjen som spøkelse uten at forfatteren mister taket på leseren.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse