Annonse
04:00 - 05. juli 1996

Demokrati i Amerika

Bøker om det amerikanske demokratiet har en ærerik stamtavle tilbake til Alexis de Tocqueville. I et presidentvalgår debatteres demokratiet enda hyppigere enn vanlig, såvel høyre- og venstresiden som sosiologien legger sine bidrag i vektskålen.

Annonse

BOKKRONIKKEN:

Da den kjente franske demokrat og sosiolog Alexis de Tocqueville på 1830-tallet dro til USA var det for å studere det som mange europeere mente var demokratiets håp. USA var nytt, friskt og bygd på idealer Europa lot til å ha glemt. Tocquevilles reise resulterte i hans klassiske verk Democracy in America som ga et positivt bilde av den nye staten, men som også hadde observasjoner som i 1996 fremdeles kan gi oss lærdommer.

Den innebygde spenningen mellom frihet og likhet er kanskje den viktigste av disse. Tocqueville mente at siden frihetsidealet hadde en tendens til å underminere hierarkier, kunne et svakt kontrollert demokrati lett resultere i et autoritært samfunn. Et samfunn uten de sosiale mellomledd og klasser som i et demokrati står for forhandlinger og konsensus; limet som holder det hele sammen. I sin sammenligning mellom Frankrike og USA var det nettopp dette Tocqueville mente hadde skjedd i Frankrike: Limet var blitt borte. USA, mente han, hadde derimot slike kontrollsystemer. Det viktigste av dem var det føderale prinsipp: Tanken om en frivillig sammenslutning rundt en organisasjonsmessig struktur der befolkningen har kort vei til de styrende, og dermed lett kunne få adgang til de styrende organer, skulle sikre det amerikanske samfunn fra den autoritære trussel som et demokrati kan forvandles til.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»