Annonse
04:00 - 12. januar 1996

Frankrike etter Mitterand

Annonse

Et innenrikspolitisk blikk på Mitterands virke. Frankrike tok nylig avskjed med en av hovedpersonene i fransk etterkrigspolitikk. Mange husker Francois Mitterrand som Frankrikes president i perioden 1981-95. Men Mitterrand begynte sin karriere allerede i 1940-årene. Han var minister flere ganger under Den fjerde republikk (1946-1958) og ble Den femte republikks lengst sittende president. Med Mitterrands bortgang går Frankrike smertefullt inn i det 21. århundre.

Mitterrands første arv er politisk. I 1958 kom de Gaulle til makten. Algerie-krigen hadde brakt landet på randen av borgerkrig. De Gaulle avskaffet Den fjerde republikk og grunnla Den femte. Den representerte en helt ny statsform i Frankrike. I motsetning til Den fjerde republikk var den ikke dominert av politiske partier, men av en president med nesten ubegrenset makt. Mitterrand rettet voldsomme anklager mot det nye regimet. Han kalte det «Det permanente statskupp». Men fra 1958 bidro også Mitterrand til å bevise at Den femte republikk var levedyktig. Mitterrand ble leder for opposisjonen, stiftet Sosialistpartiet i 1971, og vant presidentvalgkampen i 1981. Seieren var et bevis på at systemet ikke var fastlåst. Et politisk skifte var mulig. Den femte republikks levedyktighet ble definitivt fastslått i periodene 1986-88 og 1993-95. Da samarbeidet en sosialistisk president og en konservativ statsminister uten at dette resulterte i konstitusjonell statslammelse.

Mitterrand preget Frankrikes politiske liv, særlig på venstresiden. Til tross for at han ikke var en «ekte» sosialist fra starten av , satset han i 1958 hele sin politiske karriere i kampen mot de Gaulle og franske kommunister. Han bygget opp Sosialistpartiet til et troverdig politisk alternativ til gaullistene ved å gradvis inkorporere kommunistpartiet. Han klarte å kombinere partiets marxistiske tendenser med en sosialistisk idé for Europa. Med Francois Mitterrand ble Sosialistpartiet modnet. Sosialistiske regjeringer var ikke lenger bare «historiske ulykker» (des accidents de l’histoire). De kunne regjere over lang tid og endre den politiske kurs dersom det var nødvendig. Men denne omdefineringen av Sosialistpartiets historiske fundament foregikk ikke uten problemer. Kommunistene forlot regjeringen i 1984 etter at regjeringen brøt med sin opprinnelige politiske linje. Mitterrand godtok først en hard innstramningspolitikk. Senere støttet han den ny-liberalistiske utviklingen i Frankrike. Sosialistpartiets budskap ble mer uoversiktlig. Det ble stadig vanskeligere å skille det politiske venstre fra høyresiden. Frustasjonen økte blant sosialistene, forsterket av flere skandaler der sosialistiske folkevalgte var innblandet. Til slutt stod Mitterrand ansvarlig for en hel avpolitisering av Frankrikes venstrefløy. Han ble fremstilt som en konge uten nærkontakt med det franske folk. I dag er Sosialispartiet under full omstrukturering. Partiets nye leder, Lionnel Jospin, tok klar avstand fra «det mitterrandske arv» under presidentvalgkampen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.