Annonse
04:00 - 22. desember 1995

Politisk teori som politisk praksis.

Fredsprisvinner Joseph Rotblat budskap til vitenskapen var klart: Dere har en stor del av ansvaret for atomvåpentrusselen og den kalde krigen. Han appelerte spesielt til dem som er direkte knyttet til kjernefysisk utvikling, men spørsmålet er om ikke også samfunnsvitenskapen har et ansvar å bære.

Annonse

Hadde alle forskere som var innvolvert i kjernefysisk utvikling nedlagt arbeidet, slik Rotblat selv gjorde, så er det klart at utviklingen ville ha stanset øyeblikkelig, på samme måte som at det ikke ville bli krig hvis alle soldater ble pasifister. Forskjellen er bare den at jo lenger unna fronten du er, jo mindre føler du direkte ansvar for det som foregår der. For kjernefysikere er sammenhengen ganske så direkte, men for sammfunnsforskere føles ofte avstanden stor. Men deres påvirkning på samfunnet og politisk tenkning er utvilsomt sterk, og det er derfor kanskje på tide å være mer kritisk til noen av de «sannheter» som har blitt presentert. Særlig har forskere av internasjonal politikk hatt et ganske ekstremt og snevert verdenssyn.

Man sier ofte at den kalde krigen begynte med George Kennan’s telegram til Washington der han advarte mot Sovjet-Russisk hersketrang og ekspansjonsiver. Dermed var «føre var» prinsippet lagt, og opprustningen begynte.

Like viktig var derimot den amerikanske teoretikeren Hans Morgenthau’s bok Politics Among Nations: The Struggle for Power and Peace fra 1948. Boken ble fort en klassiker, og la grunnlaget for den nesten enerådende retningen innen internasjonal teori, kalt realismen. Kort fortalt hevder denne teoriretningen at verden er anarkisk fordi man mangler en regulerende makt over statene. I denne verden er den viktigste oppgaven for statene å overleve. Det er en permanent maktkamp, der militære kapabiliteter nødvendigvis blir avgjørende, og der eneste garanti for fred er maktbalansen. Sikkerhetspolitkk blir derfor statenes viktigste oppgave. Videre ble det hevdet at dette var den permanente tilstanden i verden, at de samme strukturene var å finne f.eks. blant de greske bystatene. Ut fra disse grunnholdningene har man laget alskens regimeteorier, spillteoretiske handlingsmodeller, osv.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.