Annonse
04:00 - 16. juni 1995

Visuell merverdi

Annonse

“Arbeidene i Kunstakademiets Avgangsutstilling «skal gjerne påføre tilskueren smerte». Det er den visuelle merverdi, hevder rektor Pettersson. AV JOHANN. P. ANTERO

Mitt mest forhatte mesterverk – under denne svært så direkte overskriften har Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) siden mai måned i en serie kunstanmeldelser laget en variasjon av den utbredte selskapsleken «Mitt favorittbilde». Man må vite at FAZ – en av presseverdenens velrenommerte aviser – ellers pleier en tilbakeholdende, upolemisk tone i kunstkritikken. Men nå bekjenner man seg til «hatets affekt», til «retten til mot all bedre viten å være uinnskrenket subjektiv, polemisk og urettferdig». Blir kunst nå også hatet av dem som gjør krav på å være kunstelskere? Dreide det seg ikke uttrykkelig bare om omskrivningen av kunsthistoriens musealitet, kunne man fryktet for den konsensus som gir enhver kunst rett til å eksistere – hevet over hat og forakt. Vår tids mangeartede kunst blir ofte grunnleggende dratt i tvil av ressentimentfulle kritikere. For tiden debuterer 25 avgangsstudenter ved Statens Kunstakademi 1995 i UKS og Oslo Kunstforenings lokaler. Jan Åke Pettersson, rektor ved Kunstakademiet i Oslo, går i utstillingskatalogens innledning nettopp inn på kritikernes avvisning som møter kunsten: «De fleste nyskapende og meningssterke kunstnere har en eller annen gang fått føle menneskenes, eller sine kollegers, vegring mot å ta en ny erkjennelse inn over seg. Ofte har denne motstand kommet til uttrykk som en motvilje mot selve formspråket. Men bak fasaden av stilkritikk har man nesten alltid kunne spore en trang til å beskytte seg mot en ny og omveltende innsikt». Grunnlaget for Petterssons argumentasjon er «at kunsten er det element som kan bidra til ny erkjennelse gjennom å fortelle oss hvem vi er og hvor vi går». Derav slutter han at avvisningen av nye kunstformer har en nær sammenheng med vegringen mot å tenke i nye baner, mot å sette spørsmålstegn ved seg selv og sitt eget verdensbilde. Rektorens ord er også ledetråd for de utstilte arbeidene som speiler det postmoderne mangfold av artistiske uttrykksformer. Det er godt å høre at Pettersson oppmuntrer sine studenter til å ikke frykte stempelet «uroelement og provokatør». For det er ingen selvfølgelighet lenger å tenke progressivt ved kunstakademiene. Mange steder på kontinentet kan man observere en ny konservatisme som igjen legger større vekt på det artistiske håndlag: kunstnerens hånd teller nok mer – hodet mindre. Pettersson forsvarer uttrykkelig kunstens avantgardistiske samfunnsrolle: kunst «skal ikke alltid bekrefte ting som vi allerede vet at vi vet».

Bt:

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.