Annonse
04:00 - 02. juni 1995

Mr. Ed går til såpeoperaen

Silkesvarten i jevnt trav holder det den lover.

Annonse

FILMNoe må det jo være med hester. Martin Buber hadde sin første «jeg-du opplevelse» med en hest, og nesten alle jenter går gjennom en hestefase. Grunn nok til å finne dem interessante. Hestene, altså.

Silkesvarten, basert på den klassiske barneboken Black Beauty av Anna Sewell fra 1877, er i stor grad en tyretemmerenes triumf. Den vinklingen kan tilskueren koste på seg, hvis man synes det hele blir for anmassende med vakkert britisk landskap, søte og gode hestetemmere og til tider ondskapsfulle herrefolk. Helt utrolig hva de dyrene får til. I likhet med boken, tar filmen helt og holdent utgangspunkt i hesten, og man serveres ikke en eneste scene med bare mennesker. Resultatet blir at menneskene kommer helt i bakgrunnen, og aldri får noen særlig personlighet å snakke om. Til gjengjeld består mesteparten av filmen av en lang monolog frenført av dens hovedhest – en skjelvende stemme med skotsk aksent og stor patos.

Caroline Thompson står bak både regi og manus. Hun har tidligere vært manusforfatter på en rekke helt kurante filmer, blant flere av Tim Burtons verk (Edward Saksehånd, Et førjulsmareritt). Hun fortjener honnør for at denne filmen faktisk kommer i mål. Selv for en tilskuer uten overdreven hesteinteresse, selv med filmens forferdelige fortellerstemme, kitschy personlighetstegning av de forskjellige hestene, flate menneskeskikkelser og utroverdig tidskoloritt, sitter man jo og ser på dette med en viss form for konsentrasjon. Tenk det.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.