Annonse
04:00 - 26. mai 1995

Uleselig mesterverk?

Annonse

“Den dårlige kritikken av Kazuo Ishiguros siste bok er mer uforståelig enn selve boken. «Totally unreadable!» Slik ble Kazuo Ishiguros nye roman karakterisert forhåndsomtaler i ledende britiske aviser. Enkelte journalister hadde visstnok ikke greid å lese lenger enn til side hundre! Hva har skjedd? Ishiguro har alltid høstet glitrende kritikker, og i 1986 ble han tildelt den prestisjetunge Whitbread prisen for An Artist in the Floating World. Tre år senere mottok han selveste Booker prisen for The Remains of the Day, den vakre og lavmælte historien om butleren Stevens. I nesten seks år har hans trofaste (og kresne) lesere ventet på hans nye roman, The Unconsoled, men har de ventet forgjeves? Ishiguro har alltid hatt en særegen stil, og hans tre foregående bøker hadde mye til felles, både i handlingsmønster og språklig utførelse. Et påfallende trekk ved hans skrivestil er at mesteparten av handlingen ligger i fortiden. Hans tre forrige romaner var alle erindringsromaner, hvor en aldrende hovedperson fortaper seg i minner fra en fjern fortid. Dette eksemplifiseres godt ved butleren Stevens, som med et anstrøk av nostalgi tenker tilbake på sitt pertentlige liv ved Darlington Hall. Med The Unconsoled har imidlertid Ishiguro skapt noe helt annerledes. Det ser ut til at hans forfatterskap har tatt en helt ny retning, hvor han beveger seg inn i et nytt og fremmedartet litterært landskap. I hans nye roman virker tonen mer nærværende enn tidligere; det er mer konkret handling – mer progresjon – og bokens hovedperson, Mr. Ryder, får aldri tid til å mimre om gamle dager: Han har mer enn nok med å forholde seg til nåtiden. Mr. Ryder, en pianist av internasjonalt format, sjekker inn på et hotell i en by i Sentral Europa. Om få dager skal han fremføre et klaverstykke i byens konserthus, en opptreden som vil være en av de viktigste i hans karriere. Men innen den tid har han fryktelig mye han skal ha gjort. Han skal i middager, i mottagelser, i cocktail selskaper og bli intervjuet av journalister. Han blir halt rundt fra det ene stedet til det andre, og sakte men sikkert begynner han å miste kontrollen over hva som foregår. Mr. Ryders opphold i den lille byen får mer og mer en surrealistisk karakter: På vei gjennom gamlebyen drar han plutselig kjensel på en kvinne ved et av kafebordene. Er det ikke hans egen kone? Peter Carey, Ishiguros forfatterkollega, som fikk lese manuskriptet før boken ble publisert offentlig, påpekte straks at romanen har et kafkask preg. Handlingen i The Unconsoled, slik vi ser den gjennom Mr. Ryders øyne, har en dyster og absurd undertone. Akkurat som Josef K. aldri får vite hva prosessen dreier seg om, får heller ikke Mr. Ryder oversikt over hva som egentlig foregår. Som en brikke i et uforståelig spill, begynner han å miste grepet om virkeligheten. Han er som en dukke, hvis bevegelser blir styrt av alle andre enn ham selv. Han virrer rundt som i blinde i en surrealistisk verden, hvor Ishiguro jukser både med tid og rom. Når Mr. Ryder går en kilometer langs en vei, kommer han allikevel tilbake til utgangspunktet. Og en heistur mellom hotellets to etasjer, tar plutselig en halvtime. The Unconsoled er en tung roman, og den er mer omstendelig og mindre tilgjengelig enn hans tidligere romaner. For meg handler denne boken om menneskets problemer med å orientere seg i en verden som faktisk er absurd. Mr. Ryder har hundre forpliktelser han aldri greier å innfri – men hvorfor skulle han det?

Salman Rushdie har karakterisert den som Ishiguros mest ambisiøse prosjekt. Og når listen legges høyt, er det desto mer imponerende når gjennomføringen står i stil med ambisjonene. Hvis en våger å dykke ned i Ishiguros dystre og uforståelige verden, kan leseropplevelsen bli formidabel. Dessuten har han et språk som er så vakkert og velformulert at det nesten tar pusten fra meg. Ishiguros tone er høflig og lett unnskyldende – «Please, Mr. Ryder, this way, Sir,» og jeg har vanskelig for å forstå at hans velartikulerte stemme kan virke så frastøtende på enkelte britiske kritikere at de legger fra seg boken etter hundre sider. For meg er dette et nytt høydepunkt i Ishiguros forfatterskap. Kazuo Ishiguro:

The Unconsoled

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.