Annonse
04:00 - 12. mai 1995

Tradisjon, modernitet eller nihilisme?

Annonse

“Essaysamlignen Tidens verdier springer ut av et tverrfaglig forskningsseminar, og har artikler av velkjente navn som Dag Østerberg, Jon Hellesnes, K. E. Tranøy, Martha Nussbaum og Francis Sejersted. Den gir en grei innføring i sentrale temaer i dagens verdidebatt, men også et historisk overblikk. Moderne dygdsetikk

Flere av innleggene i boka tar utgangspunkt moralfilosofen Alasdair MacIntyres analyser, ifølge hvilke vår moderne verden er grunnleggende ustabil. Ideologier gir ikke lenger grunnlag for våre moralske valg. I den postmoderne verden er individet henvist til seg selv, det må danne sin egen mening. Den postmoderne nihilsme er en nødvendig konsekvens av det modernes oppsplittingen i ulike verdisfærere. Svaret for MacIntyre er å vende seg mot tradisjonen og den aristoteliske dydsetikk. Martha Nussbaum gir en mer «moderne» variant av denne etikken. Hun ønsker å forene dygdsetikken med modernitetens krav om universelle prinsipper. Dygdsetikken har de beste forutsetninger for å forene dygd og opplysning, dvs. å forene dygdene med den kantianske forutsetningen om universelle prinsipper. Dygdsetikken opererer ikke med et avgrenset moralsk område, men gjør hele mennesket relevant. Forsvar for universelle verdier

Hellesnes mener postmodernismen reduserer moralske spørsmål til spørsmål om estetikk. Postmoderne relativismen, pluss konfliktfylte situasjoner, blir ifølge Hellesnes alles krig mot alle. For å unngå relativisme, og for å komme fram til moralsk løsninger må vi forutsette idéen om noe universelt fornuftig. Vi må f.eks. forutsettte at det er mulig å komme fra til et ikke-partisk svar, skriver Hellesnes. Martin Jay står i motsetning til Hellesnes. Han forsøker å påvise at postmodernismen ikke er nihilistisk. Det postmodernismen er ikke uforenelig med etikk. Den postmoderne etikk er opprørsk og motsetter seg positiv definering av etisk teori. Postmodernister som Foucault, Lyotard og Baudrillard fremhever nettopp den undertrykkende virkning de etiske systemer medfører. Derfor avviser postmodernismen det universelle i etikken og viser til lokale, relative verdier. Postmoderne etikk er ifølge Jay en motstand mot en ytre sosial orden. Likevel slutter Jay seg til Habermas diskursetikk med sitt krav om gjensidighet, som angivelig ligger i en rasjonell diskurs. Thorben Hviid Nielsen (red):

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.